Latterlig og patetisk? Kanskje, men jeg fant ikke noen bedre måte å starte denne dagboka på. Men jeg skal fortelle det som det var. Me reiste fra GUS den 20.10.02, kl: 09:30. Ble kjørt til flyplassen, der vi møtte Elise, ei som skal følge oss ut og være med oss de første ukene som veileder. Timer senere fikk vi innta det lovede land.

21.10.02
Seks mann (inkl. kvinner og en masse med bagasje) i en taxi.
Uteliggere (4 millioner bare i Kolkatta) Hele byen 14-16 millioner.
En liten unge på fortauet, som jeg nesten trokka på.
Glemt Visa kode, måtte ta ut på et annet kort.
Spiste mat på en middels kaffe, dvs. med en standard bare litt milevis under hva som ville vært godtatt i Norge.
Var på New Marked og kjøpte Longi og skjorte (indiske klær). Fikk også tatt en tur på Internettkafe.

22.10.02
Tok taxi til togstasjonen, for å lære hvor og hvordan vi skal få tak i billetter osv. når vi senere skal ut på egenhånd. Var på New marked. Der var det streik, selv og de færreste nok visste hvorfor. Fikk også sett de ”rike” butikkene. Gikk på kaffebar og drakk expresso. Prøvde oss som kamikazefotgjengere midt i trafikken (Dagrun og meg). En stund på nettkafe, etterfulgt av teamsamling på hotellet.

23.10.02
Sto opp kl: 7, klokka sto på halv, men ringte ikke. Gikk på Blue Sky selvfølgelig, og spiste banantoast. Etterpå var jeg på driteren. Ble minnet om sangen ”Fast som fjell”, noe som gleder meg da det allerede er noen med sludd på teamet.
Tok en overfyllt taxi til flyplassen, der vi sto i ørten køer og søtten sikkerhetskontroller, før vi endelig kom om bord, i siste stund. Flyet tok ca. en time, og da vi kom fram, måtte vi ”bare” vente i 3 timer, før vi endelig satte oss i to taxier og kjørte til Bongaigaon. Dette på grunn av misforståelser om tidspunkt for ankomst. Den turen tok litt over fem timer, inkludert skifting av hjul to ganger grunnet punktering. Nå skal vi snart såve på noen sinnssykt myke gode madrasser, tilsvarer et dobbelt laken.

24.10.02
Guidet tur i området rundt Bongaigaon. Etterpå spiste vi middag. Nam, kylling og ris (som om det var noe nytt). Her fikk vi vite at vi skulle til Gaurang om 20 min. (der hvor Borgoary, biskoppen i Assam, bor). Vi ble vel tatt i mot av kona og en del andre. I naborommet var det fullt kor til ”Som en hjort” på Boro. Liten bønnesamling før god natt.
Det var teater i området, og etter å ha annonsert billettsalg i ett par timer, begynte selve stykket, som også varte sin tid.
På natten var det jordskjelv som de anslo til ca. 4 på Richters skala.

25.10.02
Var på en bibelskole som har sitt eget veveri som inntektskilde. Fikk bla sett hvordan de lager sari fra silkekonkonger. Alt måtte vises, selv om det resulterte i at vi ble to timer for seine.
Like ved skolen holdt de på å bygge en ny kirke.

26.10.02
Jeg var på bommelom igjen. Trekkte ikke ned etter meg, men så var det da heller ingen snor. Indisk måte er å fylle en bøtte med vann og helle ned i dassen, så det gjorde jeg.

27.10.02
I dag var vi på Gudstjeneste, og hadde deler av programmet. Vi sang noen sanger. Viste dramastykket ”Hender” og jeg hadde andakt om at Gud kan bruke alle.

28.10.02
Sto opp kl.04:00 om ”morgenen” og tok toget i over tre timer. Dette kostet 21 Rupee, dvs. under 4 kr. per person.
Etter tog turen, ble vi hentet og kjørte ca. 2 timer med bil, til Parkijuli, hvor jeg befinner meg i skrivende stund. Det er et sykehus her, som blir drevet av kristne (tidligere misjonsstasjon).

29.10.02
I dag var vi i en stor tehage og så hvordan de produserer te, fra plantene til det ferdige produktet. Vi fikk ca. en halv kilo hver.
Etterpå kjørte vi til grensa til Butan, hvor vi fikk gå over bare for å kunne si at vi ha vert der.
Senere var vi i en kirke og viste ”Hender”, sang noen sanger, og Steinar holdt en liten andakt.
Videre ble vi invitert i fødselsdagsselskap. Varte bare en halv time, men på den tiden hadde vi spist kake fra handa til bursdagsbarnet, fått hver vår rossegolla (noe vondt de kaller godteri) som vi kastet, og indisk chips. Det tøffeste var papp tallrekkene og plastkoppene som de bare kastet ut på plenen etter bruk.

30.10.02
I dag skulle vi egentlig vært på familiebesøk, men på grunn av de militære urolighetene i området, fikk vi beskjed om å holde oss i området. For sikkerhetsskuld, måtte vi også skrive ned info som navn, pass nummer, farsnavn, fødselsdag osv.
Den største hendelsen er nok likevel at jeg har klippet meg. Dvs. det var for det meste Dagrun som gjorde det da, litt jeg og litt Steinar. Så nå ser jeg ut som en rømling fra en konsentrasjonsleir, eventuelt en skabb, eller noe annet som ikke ser særlig fint ut.
I skrivende stund skulle vi for en halvtime siden, vært i kriken og hatt programmet vårt (”Go and sin no more”). Men her er det indisk tid som rår, dvs. at det kan ta enda en halvtime eller time, før vi skal dit. Time will show.

31.10.02
Folket synes jeg så helt forferdelig ut på håret i går, så de bestilte likeså godt en barberer til meg (og Steinar). I dag kom han, men siden vi skulle ha omvisning på området og inne på sykehuset, måtte han fint stå og vente i nærmere en time før han kunne begynne på jobben. Han barberte Steinar først (bare skjegg og bart). Etterpå tok han hele hodet mitt, nå ja, ikke alt da, han lot øyenbrynene bli igjen. For denne jobben fikk han til sammen 10 rupee, altså i underkant av to kroner.
Siden portforbudet er opphevet, kunne vi i dag besøke Don Bosco, en katolsk skole drevet av nonner. Nonnene var som en fårestiller seg etter å ha sett en film med nonner i. Rektor derimot, var en snodig skrue som jeg ikke kødder med når jeg sier at han hadde mellom 2 og 3 centimeter hår ut av ørene.
Noe nøyaktig tall på hvor mange som gikk på denne skolen kan jeg dessverre ikke oppgi, da det på indisk vis bare blir omtalt som, ”mer enn”, ”i alle fall ikke mindre enn”, osv. Men det var i alle fall ikke mer enn syv hundre.
Så familiebesøk. Dette kunne vært et kapittel for seg selv. Det er nemlig slik at det å gå på besøk til noen, ikke nødvendigvis er det samme som å treffe dem, og i alle fall ikke å snakke me dem. Vi hilste på de vi kom til, så gikk vi inn i et rom, der vi ble servert te eller faktisk den ene plassen fikk vi ekte Cola (jippi). Men tilbake til saken. Der ble vi sittende å prate med oss selv (og de andre på teamet). Da vi skulle gå, takket de oss for å ha vert der som om de hadde hatt noen glede av det.
Avskjedskveld med Elise, hun reiser i morgen. Da skal vi stå ”på egne ben”.

01.11.02
Frokost klokka halv sju. Dette for å få sagt ha det til Elise før hun reiser.
I går var det bilforbud. Likevel kom sjefen (Borgoary) kjørende. På bilen hadde han tapet et rødt kors. Da lignet det på en sykebil og de har selvsagt lov å kjøre trass bilforbudet, lurt.

02.11.02
Deltakelse på nedleggelse av grunnsteinen til nytt radiostudio for Bongaigaon radio ministry. Dette skulle begynne klokka ni, og utrolig nok var vi der da. Når de tok siste oppmåling, for å sjekke at grunnsteinen havnet på rett plass, viste det seg imidlertid at de hadde målt feil, og måtte grave på nytt. Grunnsteinen ble derfor lagt klokka 12, og i mellomtiden satt vi og ventet i solsteiken.
Så det vanlige; te, lunch, søvn, mer te….
Dro til Gaurang. Her deltok vi på kveldsmøte til studentene på bibelskolen.
Deler av kvelden gikk med til språkkurs med naboen her, der han ene tror han kan lære oss språket bare han roper det høyt nok inn i ørene våre. Resten av kvelden gikk med på å prøve å få dem til å forstå at de måtte gå, og ikke bare at vi ville lære hvordan ”I think we have to sleep now” sies på Assamish.

03.11.02
Først Gudstjeneste og så lunch på Bossie Memorial English School, selvsagt med omvisning. Ei jente på ca. 7-8 år, fremførte salme 23 på engelsk utenatt.
Liten pause endelig. Mer te.
Omvisning på internatene, hvor vi lekte med barna.
Mer språkkurs med de lokale heltene.

04.11.02
Besøk i en ”liten” kjøkkenhage. Spiste den sterkeste chillien de hadde. Klarte selvsagt i svelget å hoste den opp i nesa, noe som medførte mange tårer og svette dråper. Helt grusomt. Måtte hive innpå med sukker, mandarin, tygge på sukkerrør, drikke melk osv. (men hva hjelper det på nesa?).
Teamsamling, føler og tenker at det går greit.
Må også nevne at Steinar drepte en slange i dag under teamsamlingen.

05.11.02
Indisk Busserulls: ”Te, te, og mer te, ha ha ha ha, d e d skjønnaste eg vett…
I dag hadde me te 3 ganger på 3 forskjellige steder innen en time. Det latterlige er at både sjefen selv og vi visste at det var te besøk vi skulle på, men måtte likevel ha litt te først.
Et lengre språkkurs med de lokale heltene. Ingunn og Dagrun lærte dans og sang av jentene på internatet.
Gudstjeneste i Jordanpur. (bønneemne: Alle i landsbyen venter på beskjed om å flytte fra hjemmene sine, fordi myndighetene vil ha skog i dette området. De får ingen godtgjørelse for dette. Landsbyen består av hundre ovner, dvs. hundre familier. Indisk måte å reine på.)
83 tilhører kirken vi var i og 17 tilhører babtistkirken. Dvs. at alle er kristne.

06.11.02
Hadde program på to Gudstjenester som til sammen varte i over fire timer. Steinar måtte spille på meget sur gitar til sangene. Problemet er ikke at han ikke kan stemme gitaren, men mer at den ikke vil. Skal veldig lite til for å ryke de råtne strengene.
Fikk egg det ene stedet. Ikke at det var noe spesielt i seg selv, men da Steinar skulle kakke et med å slå det i pannen, sprutet det utover hele han. Biskoppen var raskt på pletten og tørket av ham.

07.11.02
Fridag… hadde ingen program. Var med å vevde og lagde bomull. Kveldsbønn på gutteinternat. Var på postkontoret her for 3.gang. De hadde ennå ikke fått inn frimerker, hva kan en forvente?

08.11.02
Akkurat nå står Steinar å pumper som en helt. Har akkurat vert i ”sentrum” med Dagrun og kjøpt bind og flaskevann. Skal snart på skolebesøk. Har prøvd stådass i dag, men med å sette en ring oppå. Kjøpte to vesker som er laget her på veveriet. Skal snart på te besøk, ”gleder meg”.

09.11.02
Nå er vi på familiebesøk. Håper vi får noe mat snart. Skippa kveldsmaten i går, og spiste bare ei loff skive til frokost. Har kjørt i to timer på en elendige vei for å komma her, så me bør i det minste få noe mat snart. Jeg er sulten! Kan forresten ikke gi uttrykk for hvor mye jeg gleder meg til å komme til Kolkata (Calcutta) igjen. Nå får me mat. Jippi! Langt fra det beste jeg har smakt, men alt glir ned bare en er sulten nok.

10.11.02
Vært i Kokrajhar på Gudstjeneste. Etterpå spiste vi middag hos presidenten i menigheten. Han hadde en funksjonshemmet sønn som Biskoppen ba for. Så var det te besøk i et par timer. Her måtte jeg skrive i dagboken til ei jente, hele 5 sider med navn, favoritt; tall, farge, film, venn osv. På vei hjem, satt vi 8 mann i bilen (4 framme og 4 bak) og som om ikke det var nok, oppdaget vi at det var to levende kyllinger baki. Vi var selvsagt nedlesset av bagasjeartikler i tillegg, fra bibel til gitar.
Vanlig kveld, med andaktsstund på gutteinternat (med uendelige bønner), etterfulgt av familiebønn og kveldsmat. Litt kortspill og så god natt!

11.11.02
Hvilken dag, hvilken herlig dag! Dagen i dag har vert helt konge. Dette er andre gang vi får bønnesvar når vi har trengt en fridag (den andre av i alt to). Gud passe virkelig på oss. Når jeg ser meg rundt nå, er det øveskya. Trolig fordi at klærne ikke skal tørke så fort, vi har nemlig vasket i dag. Har hatt teamsamling. Skal prøve å øve litt sang og drama nå snart. Har forresten spist kvikklunsj i dag, hvor godt var ikke det? Nå sitter Ingunn og meg på trappa, mens Steinar sidde på dass og spiller gitar. Hun spør meg hvorfor vi aldri snakker sammen, men jeg kan ikke gi noe godt svar på det.
I kveld blir det også bønn på gutteinternatet, og mer bønn på familiebønn.
I morges etter frokost, gikk en mann rundt i hagen vår og hostet og laget lyder. Senere fant Steinar noen tepper og krukker borte i buskene ved røykeplassen sin. Det viste seg at mannen hadde laget en ofringsplass der. Dette er en måte hinduistene begynner på, før de omgjør det til ett alter og til sist ett tempel. Når de har bygget et tempel kan man ikke rive det, de har da okkupert den plassen. Vi ga beskjed til Borgoary og han gikk straks ut og fikk med seg noen bort og brente stedet. Etterpå knuste de krukkene og hogde bort krattet rundt, slik at det ikke skulle være mulig å skjule slike ting der. Så får vi håpe han ikke ”tar det ille opp” dersom han kommer tilbake og finner ofringsstedet nedbrent. For ordens skyld må jeg legge til at stedet tilhører bibelskolen.

12.11.02
I dag har vi vært i en menighet i Jambuguri, med i alle fall ikke mer enn 700 medlemmer. Fikk en varm velkomst, i hvert fall jentene, som fikk nok en ny klesdrakt, mens Steinar og meg måtte fryse videre i bare t-skjorte, nåvel, vi fikk jo selvsagt hvert vårt skjerf som vanlig, og de blomsterkransene jeg er så glad i. Det reinte forresten en hel del i dag. Det gjorde også sitt til at det var så kaldt (ble forkjølet).
Litt om veien til menigheten, en langt under gjennomsnitts Indisk vei, i likhet med en norsk krossløype, ca. halve strekningen, og vi kjørte i over tre timer. Støvete var det også (dette var før det begynte å reine). Jeg hadde på meg nyvaska klær, men kunne likevel skrive i støvet på dem når vi omsider kom fram. Steinar sier nå at jeg må få med at på sangen i kirken, holdt det med ett grep på de fleste versa. Det var nemlig en inder som spillte, og ordet variasjon finnes ikke i indisk terminologi.
Etter møtet var det middag i et hus i nærheten. Om du bor på gata eller lever i beste velgående som en høytstående i kirkeledelsen, har du den samme frihet til å ubemerket slippe en høylytt protest rap under et hvilket som helst måltid. Om biskopen og andre er tilstede spiller ingen rolle. Må legge til at jeg slet skikkelig med å holde meg og at vi var de eneste som fant det upassende.

13.11.02
Forferdelig dag egentlig. Ingenting å utsette på opplegget, men forkjølelsen min setter en stor demper på alt. Det vi har gjort i dag er å være med på åpningen av et nytt hønsehus. Videre måtte vi pakke for avreise til Bongaigaon, etter beskjed om at avreisetidspunkt ville komme plutselig i form av ”nå” budskap.
Mens vi pakket klarte Steinar å knuse glasskuppelen til oljelampen. Jeg foreslo at vi skulle forsøke å få kjøpt ny nede i ”byen”. Fant en i første butikk, og for under en krone var det problemet løst.
På kvelden klokka åtte, var vi på middag hos en slektning av biskopen. Han hadde et digert hus og må nok ha litt å rutte med antar jeg. Han viste oss rundt og skulle ikke la noen detaljer falle uomtalt til jorden. For eksempel da han viste oss PCen pekte han på skjermen og sa: ”screen”. Tok fram tastaturet og sa ”keyboard”. Pekte på høytalerne og sa ”loudspeakers” osv. Men en ting mangler deg, tenkte jeg. Varmekabler. Det var iskaldt på murgulvet, jeg var forkjølet og gikk barbeint.
Nå er vi på rommet og jeg må avslutningsvis nevne at det er noe så inni hendelse med mygg her. Fikk flere stikk på en time her, enn på hele oppholdet hos sjefen (ca. 12 dager, det som skulle være 5).

14.11.02
Sitter på togstasjonen, klokka er 0:57. Toget til Dumka går om 43 minutter, ++, vi er i India tross alt. Vi har billetter på ”sleeping class”. Har ingen forventning til dette etter å ha sett ett tog som nettopp dro. Minner meg om fangetransporten under 2. Verdenskrig, skitne senger, tre i høyden, og ingen skillevegg i mellom, så det blir nærmest en såvesal.
Noen vakter surrer rundt oss, tungt bevæpnet. Rundt oss ligger også en del folk inntullet i et teppe, som gjør det umulig å si hvor vidt de lever eller ei. Dagen i dag har for det meste bestått av venting, foruten middagsbesøk der vi var i går. Hadde planlagt å benytte anledningen til å sende mail, noe som dessverre ikke gikk igjennom. Nå er klokka 1:50 og jeg sidde her ennå. Har i alle fall ikke sittet mindre en 1 time. Nå er klokka to, og toget skulle gått for 20 minutter siden, men det har ikke kommet engang. Det lukter søppelfylling her. Klokka er 2:20 og vi venter fremdeles. Nå sitter vi riktig nok på toget, men det er en time siden det skulle ha gått. Der kjøre me og klokka er 2:40.

15.11.02
I skrivende er ca. 13 timer på tog overstått og vi har i hvert fall ikke mindre enn 2 timer igjen. Trolig mye mer etter slik jeg har lært India å kjenne. Høydepunkt til nå var da vi knertet en melkesjokolade og å henge ut av døren i fart, det gav et lite kick. De lukker nemlig ikke dørene her, så det er best å ikke gå i søvne/svime når en skal på do.
Det at vi sitter/ligger på ”sleeping class” hindrer ikke høylytte selgere å prøve å få solgt varene sine trass i at folk sover. Det er bare å rope enda høyere, til passasjeren rister nektende på hodet. Her selges alt fra bananer til trådløse telefoner. Det virker som om selgerne blir like overrasket hver gang noen viser positiv interesse til å kjøpe noe, om det bare er en kopp te. Det er trolig den hippeste varen og du kan fint bli spurt langt over ti ganger i timen om å kjøpe denne drikken. Kaffe selges det også, riktignok under kodenavnet ”koppi” da indere har svært vanskelig for å uttale ”f” der det skal være det. Er det ”p” derimot, kan godt ”f” lyden komme. Nærmere syv om kvelden ankom vi det hvite hus i Dumka. Da var det litt over 18 timer siden vi forlot rommet i Bongaigaon.
Dette stedet skal være ”basen” vår fremover, hvor vi har bagasjen vår stående for å slippe å dra rundt på alt. Det er også her kirka vi jobber for har sitt hovedkontor.

16.11.02
Hadde møte med kirkeledelsen ang. programmet videre. Var så vidt innom radio studio. Vert i byen og kjøpt brus og sjokolade. Traff en norsk misjonær som jobber blant muslimer, Anne Margrethe. Senere fikk vi også hilst på Oddvar Holmedal, Hans Tore Løvaas og Anfinn Skaaheim.
Soroj klappte John Das på magen, mens han sto og Soroj satt. Etterpå hadde han ingen intensjon om å fjerne hånda, men satt me den opp på magen hans så lenge praten forgikk (alså en god stund). For oss som ikke er vant til slik klassing ble dette en meget komisk opplevelse.
Fikk ca. 2 min. å pakke på før vi drog til Maharo (en jenteskole), hvor jeg befinner meg nå. Skal kanskje være her til vi drar til Kolkata. Dvs. at det er rundt en uke til vi ser bagasjen vår igjen, og 3 av oss har glemt håndkle.

17.11.02
Nå er vi på Gudstjeneste ved jenteskolen. Presten har en preken på santali, så jeg tar meg friheten til å skrive litt i mens. Har glemt bibelen i det hvite hus, så jeg har relativt lite å gjøre på nå uten om å skrive og be. Vi har hatt program her, hilsener, sang og drama, etterfulgt av Steinars andakt fra salme 103. 11-12. Lærte bort bevegelsene til ”I am safe with you” og avsluttet med ”Laudate omnes gentes”.

18.11.02
Sto opp klokka 03:30 for å sitte og vente til 04:30 på å bli hentet (skulle komme 04:00). Kjørte litt over to timer, til togstasjonen og tok toget i fire og en halv time til Kolkata. Sjekka inn på Astoria, alle fire på ett rom. Veldig fint rom til å være her, med kjøleskap og greier. Feira fødselsdagen min med en eplemost. Fikk en skjorte og sandaler av teamet. Etterpå gikk vi ut og spiste på Molarouge. Satt en del på Internett kafe, ringte hjem og snakket med alle i familien.
La meg litt før halv ti.

19.11.02
Skiftet til Galaxy hotell, som er en del billigere. På dette hotellet er det bare fire rom, som var grunnen til at vi ikke fikk rom her i går. Traff noen norske på Blue Sky (kafeen som alle turister går på, står oppgitt i Lonely Planet). Var på Internett kafe igjen. Høydepunktet i dag må vel være at vi var på kino. Midt i filmen var det pause, for å selge brus.
Tok richaw i dag. Ikke av sykkel typen, men med en mann som slepte vogna vis satt i etter seg.

20.11.02
I dag har Steinar og meg vert på handletur. Steinar kjøpte en falsk gullklokke og en vekkerklokke. Vi måtte jo ta den styggeste vi fant, da vi skal våkne til denne hver morgen en tid fremover. Kjøpte oss også engelske bibler på bibelselskapet. Møtte en på veien som var mer enn villig til å vise oss hvor det var. Vi gikk relativt langt før vi kom til sjappa (som trolig en kjenning av en fjern slektning av ”guiden” kjente). Her hadde de ingen engelsk bibel, men da ville ”vår venn” vise oss sin egen butikk som lå like i nærheten, men da satte vi ned foten. Vi gikk tilbake og fant at butikken vi lette etter i utgangspunktet, bare lå 25 meter fra der vi møtte han som fulgte oss. Fikk nå kjøpt softis langs veien, så helt forgjeves var det ikke. Kan bli moro å se hvordan magen reagerer på det, da de fleste fraråder å spise noe som er kjøpt på gata og kanskje særlig softis.
Fikk også ordnet billettene til juleferien i dag. Det ble endret nok en gang, så nå blir det til at vi reiser til Nepal den 15.12, isteden for 19, 17 eller noen av de andre datoene vi har hatt på programmet tidligere. Prøvde også å skaffe Visum til Bangladesh, på Bangladesh High Comition. De var heller mindre hjelpsomme. Det eneste de klarte å si oss, var at vi skulle komme tilbake i morgen tidlig. Fant en liten fotobutikk og fikk laga passbilder.
Nå i kveld har vi vert på karaokebar. Tok ikke litt av en gang, da ingen kjente sanger ble spillet. Var forresten på en liten morgentur i dag. Begynte med at jeg gikk ut klokka seks, men da var porten til hotellet stengt. To stk. lå og sov på trappa, men jeg ville ikke vekke dem for at de skulle åpne, så jeg gikk tilbake til rommet. Også i gangen lå det to tre stykker og sov. Nærmere klokka sju gikk jeg ut igjen. Denne gangen var porten åpen. Jeg tok en liten runde i nabolaget. Så hvordan folk vasket seg i vann fra pumpene langs gaten. Noen pusser tennene med trepinner, mens andre står og tisser på noen utendørs pissoarer like ved. Kjøpte meg en liten 0,2 flaske med pepsi. Selgeren klarte med fingerspråk å forklare meg at den kostet 7 rupee viss jeg drakk den på stedet og 10 viss jeg tok den med. Tok et bilde av gaten. Umiddelbart stillte noen linselus seg opp for å komme med. Blir stadig spurt om alt fra penger til ris, eller rett og slett bare penger til ris. Barn som voksne blir overlykkelige av å få slutten av brusen, eller den råtne sjokoladen jeg ikke spiste hele av, fordi den var så vond. Steinar kjøpte bananer til en liten unge. Etterpå hadde han en venn for livet.

21.11.02
Skulle ta ut penger på visa. Det funket ikke i minibank, så nå sitter jeg inne i banken. Har levert fra meg visa kortet og sertifikatet (som legitimasjon). Var innom banken tidligere i dag, for å prøve å ta ut på denne måten, men måtte ha passet eller førerkortet, noe jeg ikke hadde akkurat da. Et problem som kan oppstå, er at visa kortet er far sitt. Dvs. at det står Sveinung Fjelde på det, mens det står Jarle Fjelde på sertifikatet. De har ikke kommentert det enda, så jeg venter og ser hva det blir til. Nå sitter to som jobber her og snakker på tvers av hele banken. Hvorfor bruke interntelefon når en kan rope? Nå var det nettopp noen ansatte som sto og stirra denne veien. Damen kommer ut og gir meg kortene tilbake. Sier jeg må ha passet dersom det skal gå. Jeg gir opp og tar ut på det andre kortet isteden. Passet ligger på Bangladesh high comition, for å få visum til Bangladesh. Reiste dit klokka tre for å få det igjen. Traff noen som hadde kjørt fra Nederland. De var på jorden rundt på 80 uker tur.
Elles så var vi på restaurant. Mens Steinar var ute et øyeblikk, fikk vi betjeningen til å lage noe ekstra og når han kom inn, sang vi ”Hurra for deg” og latet som vi gav en presang. Han fyller egentlig 1. Februar. På vei til restauranten, satt Ingunn, Dagrun og meg i en springe vogn. Steinar hadde gått i forvegen og gjort alt i rette stand. Vi hadde avtalt å betale 30 Rs for turen. Om det var en misforståelse vet jeg ikke, men da vi kom fram skulle han ha 50 Rs. Jeg nektet, men da han gang på gang, med svette i pannen gjentok ”pipty”, valgte jeg å gi etter. For meg er det snakk om tre kroner som jeg aldri vil savne. For ham dekker det en dag i livets opphold.

22.11.02
Sto opp klokka halv fire og forlot Galaxy hotell en halv time senere. Taxien sto klar. Riktignok lå det to stykk og sov i den. Måtte vekke både disse og de som sov i gangen på hotellet, for at de skulle åpne porten. Kom til stasjonen etter ca. et kvarter. Var veldig lite trafikk på denne tiden, bare noen få fotgjengere med traller. Trolig varer til butikkene rundt om i byen.
Toget gikk selvsagt ikke før klokka seks. Dvs. at vi måtte sitte og vente i nesten to timer. Mange rare folk på stasjonen. En gikk og strødde søppel utover. Hentet det fra en søppelbøtte. Gav deler av det til en hund og strødde resten over en som lå og sov der på bakken blant flere andre. På toget var det nye fire og en halv timer med ”koppi, chai…”, teater, sang osv. Alt for å tjene penger. Når vi kom på toget var det en som maste om at setene vi satt på var reservert. Dette gjaldt alle setene med ryggen mot kjøreretningen. De andre kunne vi derimot bruke. Da vi kjørte og enda ingen hadde dukket opp, valgte vi å bruke dem likevel. Etter hvert kom det også flere og satt med oss. Det er vanlig her i India å sitte minst tre på en benk som ville vert to manns i Norge. Det stinket forresten så sinnssykt tåfis at jeg ikke kunne bøye hodet framover.
Ble hentet på togstasjonen og kjørte i to timer til det hvite hus. Her sløvet vi litt, fikk programmet for resten av oppholdet og gjorde nødvendige endringer. Reiser til Kolkata på kvelden den 12.12 og videre til Nepal morgenen den 14.12, stadige endringer som du ser. Vet ikke hvor mange ganger vi har endret datoen for denne reisen, men nå har vi billettene og på dem står det 14.12. Videre møtte vi Singspiration teamet i kirken her på området. Steinar var hjemme med mageproblemer og spysyke. Derfor kjørte jeg med Saroj til byen etter møtet og kjøpte brus og is. Kjøpte en is til hver, men spiste tre av dem selv da verken Steinar eller Ingunn turte prøve seg på is nå. Til kvelds fikk vi tomat suppe, poteter med brun saus og kylling da selvfølgelig. Hadde fått 3 brev da vi kom hit, fra Libanon, Nepal og Bangladesh. Er ingen brevskriver, men skreiv brev tilbake til Libanon. Skal sende det i morgen. Ufattelig hvor mye kontakt med omverden betyr når en lever så skjermet som vi gjør.

23.11.02
Har vert på politistasjonen og lever et skjema med personlige opplysninger. Måtte også si hvorfor vi er her. Ble fortalt på forhånd at vi bare måtte si for å studere kulturen her. Skrev brev til farmor og farfar. Leverte breva til en kar som skal poste dem. Var på nytt møte med Singspiration teamet. Slo sammen de tre første kapitlene i Alpha heftet og snakket om dette. Fikk tinga fra forrige team, CD - spiller, noen cder og en hel gjeng med bøker og medisiner. Til kvelds var det skive med peanøtt smør.

24.11.02
Var på Gudstjeneste i Chondorpura ca. en time med bil herfra. Hadde ikke program der, men ble godt mottatt med hele 3 blomsterkranser. Hvorfor jeg fikk så mange vet jeg ikke, for de andre fikk bare en.
Var to stk. som døpte seg. I tillegg var det konfirmasjon av 17 jenter. Til slutt var det også nattverd. Under Gudstjenesten var det en unge som tissa på seg, så det ble dam på gulvet. Likevel så ingen ut til å bry seg om det.
Konfirmasjonsfesten fikk vi også delta i. Her var det konfirmantene selv som serverte etter først å ha vasket føttene våre. Maten ble servert på blad (indiske engangs tallerker). En liten dame ved siden av oss fikk servert en svær haug med ris på størrelse med sitt eget hode. Til min store overraskelse klarte hun likevel å peise innpå alt sammen.

25.11.02
Fikk beskjed om å gjøre oss klar for vi skulle være på politistasjonen klokka elleve. Skulle fortelle hvorfor vi er her i Dumka osv, til en som ikke var der på lørdag. Rundt halv to kjørte vi dit, for så å vente i enda noen minutt på å treffe ham. Tolv minutt over to gikk vi inn, med andre ord, ny rekord når det gjelder venting.
Her inne snakket vi med en og viste ham passa. Deretter måtte vi inn til en annen. På vei til kontoret hans, gikk vi gjennom noe som trolig var arkivet. Her lå en haug me sekker fulle av papir stablet. Et eneste rot uten like (heller ikke rommet mitt på sitt verste kan måle seg).
Inne hos denne mannen skulle vi svare på en hel drøss med spørsmål som han noterte svaret på. Vi er altså her for å studere kultur, i forbindelse med studiet på Gå Ut Senter University. Han skulle også helst hatt dokumenter fra oppholdet vårt i Assam, noe som ikke eksisterer. Når vi skal til Kolkata i desember, var det veldig viktig for ham å vite hotell og romnummer hvor vi skal bo og telefonnummeret dit. Måtte jo selvsagt bare skrive det vi trodde var mest sannsynlig at vi kommer til å bo på. Dette var bare eksempler på noen av mange spørsmål. Ganske motiverende for å svare, å vite at dette papiret nok havner i sammen med mange andre. Blir puttet i en sekk, som stables bort og trolig aldri mer ser dagens lys, før den dagen de brennes.
Litt utpå kvelden fortalte Marcelius oss noe om den økonomiske situasjonen i NELC (kirken vi jobber for). Hovedinntekten til kirken har vært en te hage i Assam. For noen år siden falt prisene på te betraktelig over hele India. Dette førte til meget reduserte inntekter, slik at alt måtte brukes i hagen, uten noe overskudd til kirken. Prisene har blitt noe bedre nå, men de er langt fra hva de engang var.

26.11.02
Hadde program for 7-9 klasse. Skrev på tavla, lærte dem bevegelsene på noen sanger og fortalte om Norge. Delte noen bibelvers, Steinar fra salme 37,5 og jeg fra Rom. 10.9. Dagrun var hjemme med en influensa lignende sykdom. Etter lunsj ble hun kjørt til sykehuset i Mohulpahari for malaria test. Ingunn følgte henne. Steinar og meg gikk bort på skolen igjen og hadde program for 1-6 klasse. Disse samlet seg utenfor og vi sang noen sanger og lekte.
På kvelden dro vi på familiemøte et par kilometer herfra. Her gjorde vi hver vår brøler. Steinar begynte å spise før vi hadde bedt. Da han ble klar over sitt feiltrinn, fikk han ett utrykk jeg ville forevige på bilde. Jeg lo mens jeg tok bildet og brukte blitz og det hele. I mellomtiden hadde de startet og be, og vips befant jeg meg i samme båt.
Etter litt chai (te med melk i) og kjeks, sang vi litt og Steinar holdt en tale ut fra det han hadde brukt på skolen og salme 23.1-3 + 6. Etter møtet ba vi med håndspåleggelse for ei jente som var lam.
Nevneverdig er det også at vi satt hele 14 stk. i bilen begge veier. Tre framme, fire i midten og syv bak. Det er MYE!

27.11.02
I dag har det vært en rolig dag. Har lest mye og spillet kort.
Saroj var innom til lunsj. Han fortalte litt om trafikken i India og sammenlignet med Norge. Han mente at dersom du kunne kjøre i India, kunne du kjøre i blinde i Norge. Her i landet er det den lokale politimesteren som har ansvaret for å skrive ut førerkort, slik han selv finner det fornuftig. Noen ganger holder det derfor å sende en søknad og du får førerkortet tilsendt. Andre ganger må du vise at du kan kjøre. Da Saroj tok lappen, fikk han spørsmålet om han var i stand til å kjøre bilen sin fra der han var og til politistasjonen. Da svaret var ja, fikk han beskjed om å gjøre det. Når han så kom med bilen og på den måten hadde bevist at han klarte oppgaven, skrev politimesteren ut sertifikat til ham. Dette må fornyes hvert tredje år, men har du det fra før er sjansen stor for at det holder med en søknad.
Var på et familiemøte like ved skolen. Kjørte ca. samme program som i går, men her sang også de barna som var tilstede ett par sanger. Eldste far i huset satt å prata under hele møtet. Antok først at han var senil eller noe, men har i ettertid fått vite at han bare hadde fått seg litt for mye drikke.
Møtet foregikk ute under et tre med appelsin lignende frukt. Forskjellen var at disse er mye større en vanlige appelsiner.

28.11.02
Nok en sløv dag. Har lest veldig mye og spillet veldig mye kort. Skulle møte lærerne klokka fire, men da fikk vi beskjed om at fem av lærerne var syke og at møtet var avlyst.
En liten halvtime senere, kjørte vi tilbake til det hvite hus, hvor vi så vidt jeg vet ikke skal ha noe program i dag.

29.11.02
Frokost halv åtte. Vi trodde den skulle være klokka åtte, så når vi kom ned for å ha bønnestund kvart på, satte vi oss rett til bords. Etter frokost tok vi bønnestunden vår. Steinar delte klagesangene 3.26, noe jeg følte jeg trengte denne dagen. Halv ti var det morgenmøte som de har hver dag her i det hvite hus. Senere evaluerte vi programmet vi hadde i Maharo. Mot kveldinga kjørte vi til Markedet. Jentene henta klær de hadde fått skreddersydd. Jeg kjøpte is og brus. Steinar og meg gikk til Barbereren igjen. Vi fant en Internett kafe, men pga. meget dårlig hastighet var ikke den til stor hjelp. Fikk lest 2-3 mailer og sendt et kort svar på en av dem, i løpet av en time. En annen ting jeg har gjort i dag, er å sende brev. Bare ett da, i motsetning til Ingunn og Dagrun, som sendte hele 7 hver. I tillegg sendte vi også 5 felleskort til de andre teamene og til Grethe.

30.11.02
Vi kjørte til Nairanpur. Det tok ca. to og en halv time. Har vert rundt og sett på området, men ikke gjort noe spesielt her enda.

01.12.02
I dag var vi på Gudstjeneste i kjerka her på stedet. Fra tre til fire hadde vi litt opplegg for jentene på internata. Lekte knutemor, alle mine duer kom og rødt lys. Derav kunne de bare sistnevnte fra før.
Vi har ei gammel dame til kokk her, som er halvveis blind. Hun sto rett over meg og spurte hvor fjerdeman var (altså meg), mens hun dunket meg i hodet med eggfatet.

02.12.02
Har undervist på skolen der så vi noen som ble straffet, med å stå utenfor i en halv time med hendene på ørene.
Kokken er så bekymret for at vi ikke liker maten. Hun begynner alltid spørsmålet i negativ form, som ”you dont like it…”, ”the bread was no good, was it” osv. Hun tror ikke vi liker noe, fordi vi ikke spiser noe mener hun (vanskelig å se at vi spiser når hun er nesten blind).
Hun er også veldig skeptisk til alt. Det er ganske morsomt og jeg sliter med å holde meg fra å le høyt. Satt under hele kveldsmaten med tårer i øynene av bare latter.
Deltok i adventsbønn på kvelden. Etterpå møtte vi ungdommene. Hadde ikke noe program for dem i dag, bare snakket for å bli litt kjent, i den grad det er mulig. Var bare en som kunne engelsk.

03.12.02
I dag reiste Dagrun og meg til Rampurhat mens Steinar og Ingunn var igjen og tok seg av programmet på skolen. Vi skulle sende team- og individual- rapporter til GUS. Denne byen ligger ca. 1,5 mil fra Nairanpur. Her var vi først innom en Internett cafe, men vi kom ikke inn på verken hotmail, online eller yahoo. Strevde i over en time med dette (både vi og han som jobba der). I mens var jeg en liten tur og kjøpte kaffe. Betalte med en 500 Rs seddel (i underkant av hundre kroner) og som vanlig greide de ikke å gi tilbake på så mye. En i butikken tok derfor seddelen og sprang til nærmeste sted hvor de fikk vekslet og kom så tilbake og gjorde opp (vanlig prosedyre her nede). Var også innom en annen butikk for å prøve å få tak i brus. Her hadde de den lokale colaen ”Tums up” (smaker som en blanding av RC og utvanna cola), fanta og sprite. Jeg prøvde å få kjøpe en sprite, noe jeg ikke fikk lov til. Det er et snodig fenomen her nede at det er ikke alt en får lov til å kjøpe. Opplevde en annen gang at det var en type sjokolade jeg ikke fikk lov å kjøpe. Hadde lagt fram en del forskjellige jeg ville ha. Da jeg skulle betale, tok butikkmannen en av dem og la tilbake i hylla med de andre av samme typen (så det var ikke at det bare var en igjen eller noe). Spørrende godtok jeg også denne gangen at jeg ikke fikk det jeg ville og ruslet videre.
En stund etter jeg kom tilbake fra butikken og vi fortsatt ikke hadde fått en akseptabel Internett tilkobling, bestemte vi oss for å gå på markedet. Spurte først om det var noen annen Internett cafe i nærheten, men fikk som antatt ”nei” på dette spørsmålet. På veien til markedet fant vi imidlertid en. Kom inn på online kontoen min og fikk lasta ned et par mail. Problemet var bare at her brøt forbindelsen nesten hvert minutt, så heller ikke her fikk vi sendt noe.
Etter litt over en times forsøk, gikk vi tilbake på den første Internett kafeen. Her gjorde vi et par nye forsøk uten videre hell. Begge stedene måtte vi betale for bruken, trass i ufullført oppdrag.
Nå hadde sjåføren vår ventet i over tre timer og vi besluttet å returnere i skuffelse og frustrasjon over at turens egentlige formål ennå var ugjort. På vei hjem stoppet vi et sted for sjåføren skulle kjøpe ris. Her ringte Dagrun hjem og fikk gitt en beskjed hun egentlig skulle maile.
Da vi kom tilbake hadde vi program for ungdommene i kirken. Snakket rundt det å være salt og lys i verden. Ungdommene sporet av og begynte å legge ut om ledelsen i NELC og at sjefen tok pengene som blir gitt fra Norge og at de holdt tilbake brev som var sendt til dem fra tidligere team osv.
Vi roet av dette uten å ta parti (vår oppgave er verken å fordømme eller forsvare NELC, så vi valgte ganske enkelt å holde oss utenfor) og fortsatte programmet. Sang litt på engelsk og bengali før vi avsluttet det hele.

04.12.02
I dag har vi hatt program for 3a, 3b og 5a. Etterpå prøvde noen av jentene å lære oss dansen til ”Our Father”. Var veldig stilig å se når de danset, men lærte den ikke helt selv, grunnet strømmens fravær og dermed ingen musikk.
Kjørte kassettspilleren på batteri en stund, men da disse etter kort stund gikk tomme måtte vi gi oss.
Også i dag har vi hatt program for ungdommene etter adventsbønnen. Hadde planlagt å snakke om de ti spedalske og det å komme tilbake og takke. Da tidspunktet for start var noe uklart, var det ikke mange som kom. Kuttet programmet og sang i steden. Dagrun klarte å gjøre tabben å sitte alene med en gutt en stund for å lære ham en sang. Etterpå merket hun hvordan de andre hintet til gutten angående dette. Vi får se hvordan det utarter seg og håpe det ikke blir noe problem av det.

05.12.02
Vanlig dag på skolen. Mens jeg snakket med en av lærerne, krysset en due klasserommet helt ubemerket. Hundene ser også ut til å ha fri adgang til både klasserommene og kirken. Jeg mistenker dem imidlertid for å bare være miljø kristne, da de gjentatte ganger både kommer sent og forlater gudstjenestene midt i prekenen.
Ungdomsopplegget fungerte bra i dag. Snakket ut fra teksten vi skulle hatt i går. Avrundet samværet med en kopp te.

06.12.02
Muslimene feirer ramadanen (fastemåneden er over), så skolen er stengt og vi har fri.
Da jeg kom ut fra badet, satt en som stadig kommer og legger ut om problemene sine der. Han hadde med noe risgreier og sukker han ville gi oss. Han prøver på alle mulige måter å smiske seg inn på oss og ber oss hjelpe ham med å skaffe penger, jobb osv. fordi han er så fattig. Begynner å bli relativt lei av ham. Den gamle dama i huset kom og spurte meg hvem han var og hvorfor han satt der. Jeg sa det jeg visste og fikk henne til å snakke med ham i håp om at han ville gå.
Skulle ta bussen til Rampurhat. Sto og ventet over en halvtime etter da vi ble fortalt den skulle gå, uten at noen buss dukket opp. Jeg spurte en forbipasserende når bussen kom. Han kunne ikke engelsk, men med hjelp av fingerspråk forsto jeg at bussen gikk fra andre siden av Nairanpur. Vi måtte derfor ta neste buss som gikk halv tolv, i følge ruten i alle fall.
På halvannen mil brukte vi tre kvarter. Tok en sykkeltaxi fra togstasjonen bort til Internett kafeen. I dag funket det og vi fikk sendt rapporten til skolen. Individual rapportene glemte jeg, så de får vente til vi kommer til Kolkata. Grethe er vant til å få dem for seint.
Klokka fire tok vi bussen tilbake. Hadde fått beskjed om å ta denne, for neste ville være full av arbeidere fra knuse verka i området. Det er slike over alt. En drøss med lastebiler kommer med stein som blir pulverisert og kjørt av gårde. Denne transportvirksomheten forklarer en del av hullene i veien.
Bussen hadde forresten 40+1 sitteplasser. Hvor disse var plassert må du ikke spør meg om, jeg kom til 26 +1 da jeg telte. Ståplasser er ubegrenset. Det er også vanlig å sitte på taket eller henge på bak. Lastebilene får også ofte blindpassasjerer som benytter sistnevnte plasser.

07.12.02
I dag var vi på piknik med jentene fra internatet. Gikk til elva i nærheten. Her hadde vi noen leker (slå på ringen, alle mine duer kom, med mer) og litt språkkurs. Standard fraser: Hvordan har du det? Jeg har det bra. Takk. osv.
De kunne også Santali og Hindi, i tillegg til Bengali som er morsmålet. Engelsken derimot var heller skrøpelig, men vi forsto hverandre sånn noenlunde.

08.12.02
I kirken var det ei dame på tyve til tretti år, som ble døpt. Etterpå kom det opp en kar som sto ved siden da hun døpte seg. Disse giftet seg, og etter at presten hadde viet dem, gikk de ned og satte seg på hver sin side av salen (gutter og jenter sitter nesten alltid på hver sin side her i India). Etter dette var det nattverd, sang og bønn. Gudstjenesten begynte klokka halv ni og sluttet halv elleve. Det var forresten iskaldt i kirken og det å gå barbeint på steingulvet er enda kaldere.
Har vert ute og lekt med barna på internatet.

09.12.02
I dag har det vært Mela på skolen. Det er et slags marked, der en har ulike boder hvor en for eksempel kan kjøpe lodd, fiske godteri osv. Steinar og meg hadde et stand der en kastet ball på en bøtte. Dersom bøtta veltet, fikk man en premie. Dersom en bare var borti bøtta, fikk man en drops i trøstepremie. Det kostet en rupee per forsøk. Jentene solgte armbånd de hadde laget. Jeg var ansvarlig for åpningen av Melaen og snakket for første gang for en forsamling på ca. 1000 stk. Inntektene for Melaen gikk til jule feriepenger til lærerne. Det jobber 10 lærere ved skolen, og det totale overskuddet var ca. 1200 Rs, ca. 20 kr til hver.

10.12.02
Barna på skolen hadde aktivitetsdag i dag, så da vi kom bort for å ha en klasse, var det ingen der. Vi gikk tilbake og lekte litt med ungene som var i full gang med å tørne.
Har vasket klær for hånd igjen. Etter at jeg hadde hengt det på snora, kom noen jenter fra internatet bort til meg og gav meg et julekort. ”Dear elder brother, Jerley”. Kjært barn mange navn. Senere fikk jeg et julekort fra ei annen; ”Happy Christmas”.
På kvelden var det vanlig opplegg, adventsbønn og samling med ungdommene i menigheten etterpå. Hadde ikke noe bibeltekst i dag, bare sang litt på forskjellige språk, Bangla, Hindi og Engelsk. Steinar gav dem en fotball og vi fikk et julekort.

11.12.02
Kom oss endelig til Santibari, et barnehjem som ligger like ved skolen, men som vi ikke har hatt tid å besøke tidligere. Her var barn i alle aldre, fra noen måneder til atten år gamle. I alt var det 51 barn på dette hjemmet.
Det imponerte meg å høre på en av de ansatte. Han kunne fortelle historien til hver enkelt. Bare det var et tegn på at de virkelig bryr seg om disse barna, noe også ansiktene bekreftet. Alle smiler nesten hele tiden. Det fascinerer at de kan være så glade trass i at foreldrene har forlatt dem, eller at alle slektninger er døde.
Vi ble servert mat her etterpå, men Steinar og meg måtte skynde oss tilbake for å øve med skolejentene. De skal fremføre det de har lært av oss disse dagene, i morgen.

12.12.02
Oppsummeringsdagen. Samlet i den store salen på skolen, for å vise hva de har lært. Klassevis sang de sangene vi har lært dem, og viste dramastykkene (stolen og såmannen). Veldig bra fremført vil jeg si, etter så kort tid, selv om engelsken var så som så. Møtte en dansk misjonær som skulle se hva som burde gjøres med skolen når det gjaldt oppussing og lignende. Hun snakket Bangla og vi brukte henne som tolk. Må si det var uvant å snakke til en fremmed på norsk. Hun var også med oss under middagen, og da gikk det på fire språk. Norsk, Dansk, Bangla og Engelsk. Ganske frustrerende.
Tid for avskjed. En kunne se tårene i øyekroken på noen av jentene. De har tydelig satt pris på at vi har vert der. Har heller aldri fått så mange julekort på en gang før. Baksiden av medaljen må være alle brevene jeg må sende.
På toget gikk det sin vannte gang. Rektor ved skolen skulle også til Kolkata og tok samme tog som oss. Vi satt i hver vår vogn, men avtalte å treffe henne i morgen.

13.12.02
I dag har vi bare rusla rundt i byen og gjort ingenting. Kjøpt litt julegaver og vært på Internett cafe. Meget avslappende dag. I morgen reiser vi til Nepal på juleferie!

14.12.02
Spiste frokost på Bluesky og gikk på Internettkafe. Klokka ti var vi tilbake på Bluesky. Skulle reise klokka elleve og måtte bare ta et kjapt måltid her. Bestilte bananatoast og pommes frites. Traff noen svensker her, som vi satt i lag med. Da klokka var kvart på elleve hadde jeg spist opp chipsen, men ventet fortsatt på toasten. Måtte til slutt bare gå og pakke. Tok taxi til flyplassen hvor vi sjekket inn bagasjen. Mange stempler senere, satt vi i avgangshallen klare for Nepal. Ble møtt av fem smilende jenter på flyplassen. Hilde var ennå på jobb, så hun var ikke med. Etter litt prat og et måltid mat med grovbrød, gikk vi til en gymnastikksal i nærheten, hvor jeg befinner meg nå. Her er det mange europeere og et kor på over tretti (mesteparten hvite) er midt i en engelsk julesang. Da vi landet i Kathmandu i halv fire tiden var det ca. 20 grader kaldt.

15.12.02
Sto opp til et iskaldt gulv. Kommer ikke på å kle meg for å gå på do. Har vært på Gudstjeneste i Patan church. Minnet veldig om søndagsmøtene på IMI i gamlebygget (i Stavanger). Etterpå dro vi til en av verdens største buddhist stupa. Der hang jeg rundt og var på Internettkafe, mens jentene shoppa. Fikk Visa kortet til å virke her, endelig! Så var vi på en pizzarestaurant. Her feira vi Steinar sin ”fødselsdag” for andre gang på kort tid. Etterpå gikk vi å bowla. Litt chat på kvelden før vi la oss.

16.12.02
Steinar og meg dro til Patan, et tempel område ikke så langt fra leiligheten. Kjøpte billetter til dette, noe vi fant ut var totalt bortkastet, da vi måtte ha egen billett for nesten alle templene. Der vi ikke måtte kjøpe, måtte vi heller ikke vise den vi hadde.
Var på en koselig kafé her inne, hvor vi satt på taket med utsikt over byen.
På kvelden møtte vi Torfrid, som nettopp hadde ankommet landet. De hadde rotet bort bagasjen hennes på flyet, til stor skuffelse for de som venter presanger og lignende fra Norge. Jeg har ingen forventninger om at det er noe til meg der, så jeg er mindre involvert. Resten av kvelden gikk med til prat, kaffedrikking og småkake spising.

17.12.02
Var med Hilde til shoppinggata og så på elektriske artikler, som holes for å være relativt billig her i Kathmandu.
Hadde individual samtale med Torfrid. Jeg har det bra.

18.12.02
Hilde guida oss rundt i området her. Så enda et hindu tempel blant mye annet. Tok Auto Richaw (baby taxi / moped taxi) for første gang i dag. Kjørte ned til kantina hvor Hilde og Eli jobber en dag i uken. Etterpå var vi å så på likbrenning ved et hindu tempel med mange hellige menn (se Hilde sin oppgave ”Sadhu – Hinduismens Hellige menn” 2003). Jo høyere kaste en har, jo nærmere tempelet blir en brent. Asken havner i elva like ved. Her flyter også en del blomsterkranser og annet som blir brukt i forbindelse med avskjeden med den avdøde.
Da vi sto og så på bålet, kom det plutselig en hånd ut av ilden. De som jobbet der, dyttet den inn igjen med en stokk og dekket over med mer brennbare strå. Kjørte til flyplassen for å ta imot Bangladesh teamet, som ikke kom i dag likevel. Me hadde på ett eller annet vis bomma på datoen. De kommer i morgen.

19.12.02
Var på dagsenteret, der Helga jobber. 13 unger med ett eller annen handikap. Alle smilte nesten hele tiden, selv når de bare satt inntil en vegg i lengre tid.
Senere hentet vi Bangladesh teamet på flyplassen. I dag kom de. Va meget gøy å treffe dem igjen.
Dagrun bestilte tur for oss (Dagrun, Ingunn, Steinar, Jarle, Lindbjørg, Ida Oline og Hilde) til Chitwan og Pokhara.

20.12.02
Avslutning på den norske skolen. Nepal teamet fremførte en dramatisering av juleevangeliet og sang. De fra dagsenteret var også til stede og fremførte noen sanger.
På kvelden gikk vi ut og spiste. Torfrid spanderte hele middagen for alle sammen, på veine av GUS.

21.12.02
Ved hanegal, kjørte vi til Chitwan. Der tok vi først en jungelsafari. Dreiv nedover ei elv i en kano. Fikk bla. se krokodiller langs elvebredden. Gikk i land og vandret gjennom jungelen tilbake til utgangspunktet.
På kvelden ble det arrangert kulturkveld på stedet, med trommer og dansere som slo takten med noen stokker.

22.12.02
Ny tur i jungelen. Denne gangen på elefantryggen. Var seks elefanter som rei ut nokså samtidig og holdt sånn noenlunde følge. Når noen oppdaget et neshorn, deltok alle i å omringe det. Fikk sett tre fire stk. i alt.
Kjørte til Pokhara hvor vi overnattet.

23.12.02
Sto opp før sola og gikk opp på en topp og så på soloppgangen, eventuelt horisont nedgangen som Dagrun kaller den. Fikk sett litt av Annapurna fjellkjeden, men det var litt skyer så vi såg ikke alt.
Mens de andre spiste frokost, leide Lindbjørg og meg en lettmotorsykkel og kjørte gjennom dalen under fjellene vi såg tidligere. Da hadde det klarnet så vi fikk se alt tydelig.
Returnerte til leiligheten i Dhobigat, Kathmandu.
Kjøpte DV kamera, så nå får jeg forhåpentligvis klistret noen minneverdige øyeblikk av resten av oppholdet til tape.

24.12.02
Nå er det jul, julen er her, vi baker kaker og vi pynter trær. (En sang en kamerat av Steinar har laget. Lærte den forresten til en klasse i Nairanpur).
Julemiddagen hadde vi sammen med andre nordmen på den norske skolen. Alt i alt var vi litt over 80 i tallet. Ble servert norsk laks som forrett. Hovedretten bestod i kjøttkaker og ribbe. Desserten var is og jordbær. Det er jordbærsesong her nå og banansesongen er over.
Var i den katolske kirken like ved leiligheten. Etterpå var det hjem til leiligheten for å pakke ut gavene. Valgte å pakke opp en og en. Steinar fikk farsrollen med å lese på lappene. Alt i alt tok dette litt over fire timer. Da skal det sies at vi ble avbrutt av et par telefonsamtaler. Den ene på nesten en halv time.
Fikk The Wall cdene, fire oppladbare batterier og en diskett i eget cover av Steinar, genser av Dagrun, to DV kassetter av Ingunn, veske av Bangladesh teamet og to eplemost, en bok, skjerf, lue og hansker av Nepal teamet.
Det ble en meget fin julefeiring synes nå jeg i alle fall.

25.02.12
Var på en julegreie med Patan kirke. Alt foregikk på Nepali og etter tre timer der jeg til da bare hadde forstått en sang, som var på engelsk, valgte jeg å kaste inn håndkle. Steinar holdt ut noen minutt lenger, men da han forsto at talen skulle begynne, valgte også han å gå.
Det skjedde noe tragisk i dag. Jeg glemte ene eplomosten i frysen med det resultat at den sprakk. Har prøvd å berge den med å legge isen i et glass, men får se hvordan det går.

26.02.12
I dag har jeg ikke gjort så mye. Var litt slapp da jeg sto opp. Ble med inn til byen, men måtte ta taxi rett hjem igjen, da jeg bare ble dårligere. På veien til byen krasja taxien. En lastebil tok sia på den. Sjåføren snakket litt ut av vinduet mens de kjørte, før de svingte i hver sin retning, uten å ha notert verken navn eller nummer. Såg på skaden da vi kom fram. Høyre bakdør var ganske så inntrykket. Vel hjemme igjen la jeg meg. Har ligget det meste av resten av dagen. Håper og ber om at det må være over til i morgen, da vi reiser til Bangladesh.

27.12.02
Fortsatt ikke helt bra. Ble likevel med Steinar til sentrum hvor vi kjøpte hver vår discman med mp3 og VCD. Tok farvel med Nepal og dro til Bangladesh. Her var det et nytt kvarters tidsforskjell fra Nepal, altså en halvtime fra India. Litt merkelig i grunnen, da Bangladesh nærmest ligger i India, med landegrense på begge sider.
Vel fremme i Dhaka, i hvert fall nesten. For tror du ikke den slasken på Bangladesh High Comition i Kolkata hadde gitt oss et Visum som allerede var gått ut før vi kom til landet? Svar: Ja, han hadde det. Dette førte til nesten en times venting, krangling og snakking. De ville nemlig ha oss til å kjøpe nye visum til 15 dollar per stykk, noe vi anså som totalt uaktuelt, da feilen lå på deres side og vi allerede hadde betalt Bangladesh for å besøke landet. Men ting ordner seg om en bare er tålmodig. En stund senere sto vi på gata utfor flyplassen, med kanskje 30 andre som ville hjelpe oss å finne taxi. Kjørte til Viator Guest House, hvor vi overnattet.

28.12.02
En nokså rolig dag i Dhaka. Kjøpte en del DVDer, elles har jeg ikke gjort så mye i dag. Er fortsatt på gjestehuset og skal være her til i morgen.

29.12.02
Reiste med fly til Chittagong. Når vi kom av flyet ble det et hinsides mas med taxi sjåførene. De skulle ha noe helt sinnssykt for å kjøre oss til hotellet vårt. Vi ble stående å krangle om pris, mens mengden stadig økte. Til slutt var det en som var villig til å kjøre med alle 12 i bilen, for 400 taka, noe som funket fint for oss. Måtte sitte oppå hverandre, men det gikk veldig greit. På kvelden spiste vi på kanskje den mest sjabbi ”restauranten” ever. Fikk spørsmål om jeg ville ha ris eller kylling eller kylling og ris. Bestilte chicken fried rice, som bestod av en del ris, en del kylling og to deler chilli. Men det skal di ha, at di gjorde absolutt sitt beste og litt til for at vi skulle trives. Fikk bedre service en noen andre, bla. 3 glass hver. Aner ikke hva de tenkte vi skulle me så mange, da alle drakk rett av flaska uansett.

30.12.02
Bare kødda ang. den mest sjabbi restauranten i går. Den i dag tok kaka. Skulle ha en enkel frokost og ble geleidet inn på et ”gatekjøkken” av en gammel man, trolig uteligger eller noe. Han bestilte kyllingsuppe og lefsebrød til oss. Steinar og meg hadde hver vår brus og de andre hadde vann. Oppvask er trolig et fremmedord her. I alle fall så jeg en av servitørene ta to glass fra et bord. Tømme innholdet over i to andre, for så å sette glassa til oss, klare til bruk. Vi var seks stykk og regningen ble totalt på 151 taka, dvs. under 18 kr. Da vi gikk, så vi at han som hadde dratt oss inn, fikk restene.
Tok buss i fire timer, til Cox’s Bazar hvor de har verdens lengste sandstrand.

31.12.02
Reiste ut til ei øy. Tok noen båter de kalte speedbåt, i ca. 15 min. Har sikkert kjørt richaw i flere timer sammenlagt. På kvelden gikk vi ned og så på solnedgangen. Steinar og meg fant en haug vi kunne stå og pisse bak, som var akkurat høy nok til å skjule snabben, men lav nok til at vi så sola. Etter sola var gått ned, tok vi richaw tilbake til hotellet og fortsatte nyttårsfeiringen der. Skjedde i grunnen ikke så mye, da alle var slitne og solbrente, men vi var allikevel først inn i det nye året, hele 5 timer før Norge.

01.01.03
Nye fire timer på buss, tilbake til Chittagong. Her lå vi på et ganske greit hotell. Så Harry Potter 2 på VCD, en film jeg ikke vil anbefale. Er fortsatt syk og har vert det helt siden Nepal.

02.01.03
Seks timer på tog, til Dhaka. Selv om vi reiste på siste klasse, var det veldig mye høyere standard enn de Indiske toga vi har vært borti. Her hadde vi hvert vårt ”alla buss” sete og så var det nesten ingen selgere. De få som var, var meget rolige og gikk stille forbi uten å si hva de hadde å tilby.

03.01.03
Tilbake til India. Tok farvel med de andre teama i halv syv tiden i dag morges. Prøvde desperat å finne en taxi, noe som var umulig på denne tiden av døgnet. Selv klokka halv åtte, var det umulig å finne noe. Ganske snodig synes jeg, da jeg til sammenligning vet at de gjerne starter i fem tiden på morgenen i Kolkata. Det endte i alle fall med at vi kjørte i to auto richawer (baby taxier) til flyplassen. Det bangladeshiske visumet fikk kodenavn Victor. Verken vi eller Victor fikk problemer gjennom noen av innsjekkingene, så etter kort tid satt vi i avgangshallen. Måtte faktisk ikke åpne håndbagasjen en eneste gang.
Nå er vi tilbake i Kolkata. Har endelig funnet en Internett telefon her, hvor jeg kan ringe til Norge for bare 10 Rs (1,5 kr.) per min. Så nå har jeg ringt hjem også, noe jeg ikke har gjort siden fødselsdagen min.

04.01.03
Sto opp klokka fire og kjørte til togstasjonen. Toget gikk klokka seks og vi var fremme i Ramphurat 10:20. Her var det ingen til å ta i mot oss, så vi ble stående og vente en stund. Prøvde å ringe, uten hell. Til slutt fant vi en bil som kunne kjøre oss til Dumka for 550 Rs, noe vi valgte å godta. På veien passerte vi sjåføren vår. Snudde og fikk stoppet ham. Vi hadde allerede betalt 300 Rs i forskudd da de skulle fylle tanken på bilen før vi kjørte, så de pengene så vi ikke igjen, selv om vi bare hadde kjørt noen få kilometer. Nå er vi i Dumka som sagt og det er kveldsmat, så jeg må gå nå.

05.01.03
Er i Mohulpahari, et sykehus ca. en times kjøring fra Dumka. Har hatt en liten omvisning i landsbyen her. Da så vi hvordan di lager ris, fra de henter den inn, rister den av stråa osv. Et veldig arbeid fra begynnelse til slutt. Stråa blir brukt til mat for husdyr, eller som ”takstein”. Elles var det en rolig dag. La oss klokka halv ni. Jeg hørte igjennom en Pink Floyd CD før jeg prøvde å få sove. Kjente meg plutselig så uvel i magen og gikk på do. Var ikke fullt så fast som det pleier å være, men det gikk greit. Utover natta ble det stadig flere do besøk. Da var det andre veien det kom. Strømmen hadde gått og det var bekmørkt, så jeg måtte famle meg fram til første og beste bøtte som sto der. Satset på at den var tom og lot hele suppa komme. Spydde mange ganger i løpet av natten.

06.01.03
Ikke helt sikker på om magen var klar for mat enda, så jeg spiste bare et egg til frokost. Etterpå gikk jeg ut og kjøpte meg en Cola. Har vert å sett på sykehuset i dag. Ble vist rundt over alt, fra laboratoriet til operasjonshallen. Så noen babyer som bare var noen dager gamle, noen pasienter med hjerne malaria og andre sykdommer. Utrolig at de klarer å gjøre så mye, med så lite. På fem doktorer behandler de 50-100 per dag. Dette tallet var tidligere oppe i nærmere 500 fikk vi høre. Utstyret er heller ikke det helt store å skryte av. Trolig ville det vært byttet ut for lenge siden om det var i Norge.

07.01.03
Var i to menigheter i dag. Først måtte vi vente og vente, for så å få chai. Jippi. Viss jeg ikke har skrevet det før, så er chai en ekkel blanding av te og melk. Ser ut omtrent som leire vann eller sørpe. Etter en stund fikk vi middag også. Ris og gris med masse fett, som du ser hårrøttene i. Da vi trodde vi skulle gå, var det inn i kirken. Der hadde vi et lite program, sang, drama, andakt og bønn. Etterpå kjørte vi til neste menighet. Her var det et kort møte hvor vi hadde nytt program. Denne gangen med barnesanger, da det var en del barn tilstede. Det å hilse på folka i menigheten er standard prosedyre også blant Santalene.
La meg faktisk halv seks (17:30) i kveld. Lå riktignok og hørte på musikk en god stund, men tror likevel det er rekord.

08.01.03
Ny dag med nye menigheter. Skulle gå klokka ni, så fra ni til kvart på ti satt vi i bilen og venta. Da de endelig kom, kjørte vi ca. hundre meter før første stopp. Fikk ikke med meg hva de skulle, men etter ikke så lang tid kjørte vi videre. Kom til første landsby hvor vi skulle besøke menigheten. Nesten samme opplegg som i går. Fikk en kopp med chai, for så å sitte og vente. Hadde en omvisning i landsbyen. Da vi kom tilbake, fikk vi beskjed om at det ikke var klart enda, så vi skulle kjøre en tur opp til en demning for slå i hel noe tid. Veien dit er definitivt den verste vi har vert borti til nå, og den verst jeg har vert borti noen gang når det gjelder å kjøre bil. Hadde nølt med å kjøre traktor på en slik ”vei”. Et sted måtte vi ned i bekken, fordi broa hadde rast. Ett annet sted var det både et tre midt i veien og store steiner ved siden av. Jeg var sikker på vi måtte stoppe, men nei da. Han kom seg forbi her også. Da vi kom tilbake fra denne turen var det middag. Fikk en haug med ris servert på en tallerken av sammenfletta blader. Da vi hadde spist, gikk vi til kirken. Vi gjorde vårt og de gjorde sitt og etter hilse runden kjørte vi videre til neste menighet. Skulle være tilbake her klokka tre, på grunn av en minnestund for Dr. S. B. Hansdak., men også her er det Indisk tid som rår. Et nytt program og en ny kopp med chai og da klokka var over fire vente vi nesa hjemover. Kom en time og et kvarter for seint, men måtte likevel sitte helt fremst.

09.01.03
Sto opp, noe vi gjør nesten hver dag. Etter en ikke alt for givende frokost, loff skive med ingenting på og et egg, dro vi til en menighet. Steinar var hjemme med rennerau. Han hadde våtvind i hele natt, noe jeg hørte helt inn på rommet vårt. Kjørte til en menighet. Jeg hadde andakt om Guds kjærlighet til oss. Fremførte også ”stolen” for første gang. Normalt er det Steinar som tar den. Mens vi ventet på middagen, var vi å så på risproduksjonen i området. Denne gangen fikk vi også prøve å få korna av stråa og å blåse bort de tomme skalla osv. Interessant å få se og være med på hele prosessen. Etter middagen som jeg ikke behøver skrive hva bestod av, dro vi til neste sted. Her måtte vi først hilse på ”hodet” i familien og alle hans. I over en time gikk vi rundt og så på området. Gikk over en åker og opp på noe tilnærmet et berg. Har lagt merke til at det er mye mer både høyder og vann her enn det var i Assam. Da rundturen var over hadde vi et husmøte. Det varte ikke så veldig lenge, men sjefen i huset takket oss veldig for at vi hadde kommet. Han hadde forresten bare et bein og var nesten døv, så de måtte skrike og skrive til ham. I seks tida dro vi tilbake til Steinar.

10.01.03
Besøkte først en menighet. Etterpå var vi å myste på en svær demning, som visst nok var en turist attraksjon. Forstår ikke helt hvorfor folk skal gidde å reise for å se den, men det var greit å få med seg når vi først var i området. En ting som var litt fascinerende her, var at det var ville papegøyer. De var grønne og det var veldig mange av dem.

11.01.03
Skulle ha reist tilbake til Dumka i dag, men vi er fortsatt i India og da endrer programmet seg stadig. Vi må derfor være her en dag til. I dag har vi sett sykepleierskolen her på området. Ble vist rundt i absolutt alle romma i hele bygget og det er et ganske stort bygg. Her hadde di også noe håndarbeid hvor de laget blant annet tepper av gamle klær. Steinar kjøpte to slike. Var også og så på røntgenapparatet på sykehuset. Sist vi var der var det ingen til å vise oss det, men i dag fikk vi sett både det og ultralyd utstyret. På kvelden skulle vi ha evalueringsmøte. Et kvarter til en halvtime etter avtalt tidspunkt, kom de som har ordnet med programmet vårt dragende med en hel ungdomsgruppe. Da skulle vi selvsagt fortelle dem standardleksa, hvorfor vi er her, litt om Norge, forskjellene på menighetene våre hjemme og de vi besøker her osv. Innimellom fikk vi likevel putta inn litt av det som bør være på en evaluering.

12.01.03
Fikk besøk av noen norske. De skulle til sykehuset for å bli sjekket for malaria. De var for tiden i Dumka sammen med en hel gjeng. Tror de har vert 12 stykk totalt og feiret nyttår der. De drog i forveien tilbake til Dumka og en time senere dro vi også. Var gøy å treffe norske igjen. De er tre ungdommer her nå, hvorav en, Olav, er tidligere STK student i Nepal. Han har også vert i Nepal som 1. åring for Normisjonen.

13.01.03
Møtte Singspiration-teamet igjen. Skal ha program sammen med dem her i Dumka denne uken. Planla hva vi skulle gjøre fremover. Sånn elles var vi nede på markedet, kjøpte is og gikk på Internett kafé. Etter å ha sitter der en time, kom Dagrun og noen lokale og en liten stund etter det igjen, dukket Steinar opp, så kom Soroj og til slutt var vi hele gjengen der nede omtrendt. Når Audun (en fra den norske familien som er her nå) skulle betale, forlangte de 180 Rs for hver time. Uten å tenke betalte han det di forlangte, 375 Rs, selv om han bare hadde sittet en time og 20 min. Begrunnelsen for den høye prisen var at de hadde ringt opp en langdistanse linje. Etter dette fulgte en liten krangel, da de skulle ha samme pris for alle, selv om de bare har ringt opp en linje og vi mente da at de kostnadene dette gav ekstra, burde fordeles på antall maskiner i tillegg til den vanlige prisen på 40 Rs pr. time. Det morsomme var at før Steinar og en lokal helt fra Singspiration-teamet kom inn, hadde han sagt til Steinar at disse var noen svindlere, noe vi fikk oppleve. Det hele endte med at vi gikk uten å betale mer en det Audun hadde betalt, selv om de egentlig krevde enda mer. Det dumme er at det er den eneste Internett kafeen i byen og jeg trenger sårt å ha den muligheten for å komme meg på nett.

14.01.03
Morgensamling klokka ti (utsatt en halvtime på grunn av kulden). Møte med Singspiration halv elleve til lunsj. Klokka halv tre var det nytt møte med gruppa. Til kvelds sånn i syv tiden fikk vi norsk mat, kjøtt, brun saus og poteter. Meget godt.

15.01.03
På møte med Singspiration gruppa i dag, prøvde vi å lære dem ”Gå i fred, tjen Herren med glede” fra Rop det ut. Vi driver også å lærer tre Santali sanger, to fra Singspiration heftet og første verset av Navnet Jesus.

16.01.03
Vanlig program men med bønnevandring. Etter bibel studiet, hadde vi bønnevandring i annen etasje. Hadde en post med tegning, en med å legge stein på kors, en med speil og bibelvers, en med bibelvers skrevet på sammenbretta papir og som brettet seg ut slik at bibelverset ble synlig når en la dem i vann, en siste hvor en kunne tenne lys for noen og be spesielt for den.

17.01.03
Tre ganger har jeg syklet til markedet i dag, hvorav tre enveisturer var med Dagrun bakpå. Elles var det vanlig program, morgensamling der Steinar var ansvarlig, møte med Singspiration teamet, lunsj og ny samling med Singspiration. Forskjellen var at isteden for å ha bibelstudie hele tiden, hadde vi leker siste delen. De ble veldig så engasjerte og det var veldig gøy synes nå jeg.

18.01.03
Jeg ledet morgensamlingen på Det hvite hus i dag. Snakket om teksten Mat. 5.13-16. Verdens salt og lys. Sang O Jesus åpne du mitt øye og Navnet Jesus på Santali.
I dag fikk jeg endelig sendt rapporten til skolen, som skulle vert inne på onsdag (i dag er det lørdag). Etter utallige forsøk på å få tak i John Das i en ledig stund, fant jeg han endelig sittende på kontoret tilkoblet Internett. Fikk pannekaker til kvelds i dag. Trodde vi skulle få kjøttkaker, men pannekaker var et stort plaster på såret.

19.01.03
Deltok på Gudstjenesten i lag med Singspiration-teamet. Vi sang også en santali sang alene. På kvelden hadde vi avslutningsfest med teamet og ble servert te og santali snacks. Pratet mye og hadde litt språklæring. Til kvelds fikk vi kjøttkaker!

20.01.03
Kjørte til markedet med Vejoy. Var tre stykk på en lettmotorsykkel. Steinar og meg kjøpte oss Indiske flagg. Snart nasjonaldag (26.01, republikk dagen). Hadde evalueringsmøte med kirkekontoret. Fikk smultringer. Snakket med Soroj om blant annet te hagen i Assam. Han skulle fortelle oss hvorfor han var i Norge sist og prøvde i den forbindelse å lære oss å si ”bistanda”, noe vi senere fant ut var bistandsnemnda.

21.01.03
Forlot Dumka etter forkost, før morgensamlingen. Dette for å nå lunsjen i Kaerabani. Hadde på forhånd blitt fortalt av en Dørdal at veien til dette stedet var så forferdelig, ja helt grusom faktisk. Da vi kom frem, lurte vi på hvor denne grusomme veien kunne være, for helt frem var det rundt gjennomsnittet av indisk vei og langt langt langt i fra det verste vi har kjørt på.
I Kaerabani, hadde de ikke bestemt seg for hvor Steinar og meg skulle bo. Dette resulterte i mye venting før vi endelig fikk parkert bagasjen. Lunsjen måtte vi forresten også vente en god stund på. Imens snakket vi med en trivelig gammel mann. Han hadde en papegøye på skuldra og naturlig nok kom vi da inn på dyr blant annet. Han hadde vert i Norge og lurte på disse dyra han hadde sett i vinduene av og til, som vi forte så godt. De hadde alltid svær mage. Fant ikke umiddelbart ut hva dette var, men da han sa han trodde det norske ordet var ”troll”, var vi med. Måtte da forklare han at dette bare var dukker og verken var eller hadde vert levende.
Klokka fire fikk vi en varm velkomst av bibelskole elevene, med fotvask og blomsterkranser. Jeg fikk hele tre stykker, Steinar fikk to, mens Ingunn og Dagrun bare fikk en hver.

22.01.03
Våknet klokka syv av kulden. Låg og leste en god stund, men før klokka var slagen åtte, begynte et hinsides leven i naborommet. Det var da bibelskole elevene som sang og spillte trommer til den store gullmedalje (selv om fremførelsen av låten for all del ikke fortjente noen gullmedalje). Klokka ni var det frokost og klokka ti deltok vi på bønnemøte. Elevene her har bønn og faste hver onsdag. Vi sto over faste delen denne gangen, men deltar kanskje neste onsdag. Etter flere timer med bønn, eller bibellesning for min del, var det middag. I fire tiden var det te og to timer senere, lek med skoleungene (det er en vanlig skole også på området, altså utenom bibelskolen). Spiste kvelds, leste rapporter og la oss.

23.01.03
Var på morgensamling. Satt og leste i bibelen. Har kommet til Ruth nå. Skal lese fra perm til perm og begynte da vi var i Mohulpahari. Sånn elles så såg vi en slange uti hagen til jentene i dag. Det viste seg at det var en tigger som gikk rundt med den. Viste den fram og etterpå ba han om å få noen klesplagg. Særlig hinduistene gir til slike, da de ikke overraskende selvsagt også holder slangen for å være hellig. Sånn elles så har vi spist melkesjokolade og sett bilder fra Nepal og fram til nå. Skal snart ha kveldsmat. De i naborommet er akkurat ferdig med en sangstund. Den samme forbanka tromminga som alltid, men det har sin sjarm det også. Kan vel kalle det et lite stykke indisk kultur.

24.01.03
I dag skjedde det nesten ingenting. Deltok på morgenmøtet, elles så var det ikke så mye som skjedde. Fikk lest mye. Også i dag fikk vi morgendrikk på døra. Denne gangen en meget tynn kaffe med masse sukker. Noe gøy som skjedde i dag, var da Steinar var på do borte hos jentene. I det huset er det ikke strøm, så da han hadde lukket døra og dratt ned buksa, oppdaget han at det var meget mørkt. Dette løses normalt med å ha døra som vender ut i det fri og ikke inn mot jentenes rom, åpen. Han åpnet denne døra med buksa nede, uten å tenke på at hvem som helst kunne stått der ute. Heldigvis for han var det ingen der, men jeg ser for meg at det må ha sett rimelig dumt ut fra utsiden.

25.01.03
I dag hadde vi fri, så derfor kom de selvsagt en halvtime tidligere enn vanlig med det varme vannet og morgendrikken. For sikkerhetsskuld kom de også med det i en to gang, slik at vi måtte ut av soveposen en gang hver. Det må legges til at det er iskaldt å stå opp. Før vi da endelig sto opp, var selvsagt vannet blitt kaldt. Vi får sånn ca. en liter til sammen. Videre så har vi vært på markedet i området i dag. 4 kilometer på sykkel hver vei. Ganske greit faktisk å få bevegd seg litt. Tro det eller ei, men det er meg, Jarle, som skriver det. Tja, hva mer som er å si, har kommet til midten av første kongebok nå. Vet ikke om jeg skrev det, men jeg leser på engelsk, for å få inn litt språk samtidig. Har dusjet i dag. Varmet en bøtte vann med vannkokeren fra Romania (tar ca. 1 time +), så jeg slapp å fryse i hjel. Som nevnt er det meget kaldt i India for tiden og at vegger og gulv er av mur, gjør det ikke bedre. Det har gjort sitt til at jeg ikke har dusjet siden vi var i Kolkata (tre uker siden). Pinslene har vært store nok med bare vanlig vask.

26.01.03
Var på Gudstjeneste i dag. Fikk tatt opp en del sanger på MD, bla. to som sang dritt falskt. Ja, det har jo vært nasjonaldag her i India i dag. Republikk dagen. Fikk filmet en parade og flaggheisinga. Dvs. her heiser de ikke flagget. isteden planter de flaggstanga. På toppen har di krøllet flagget sammen, med blomsterblader inni. Når de drar i en snor, folder flagget seg ut og blomsterbladene sprer seg med vinden.

27.01.03
Satt på med Franklin til Dumka. 4 mil ganger to, på indisk vei, uten hjelm. På vei bort, ble vi stoppet av en gjeng som sto midt i veien. Han ene hadde en sprettert. Franklin betalte litt, før vi kjørte videre. Etter ett par kilometer sto det en ny gjeng på samme måten. Denne gangen tutet han bare og holdt farten så de bare ble nødt til å flytte seg. Det skal sies at vi var farlig nærmed. På vei tilbake gjorde han det på samme måten. Der han hadde betalt førstegangen ble han vinket fint forbi. Glemte selvsagt å spørre hva det dreide seg om, men skal prøve å huske det neste gang jeg treffer ham. Jeg hentet en del forskjellig i Dumka, bla. posten. Dagrun fikk to brev, Ingunn et, Steinar et og Jarle ingen. Men det kom for så vidt ikke som noen bombe. Hadde i grunnen en veldig fin dag, men har litt vondt i rævva.

28.01.03
Steinar hadde morgenandakt om lys. Vi skreiv brev til Ecuador, bestående av flere små historier. Har lagret disse, som i tillegg til film, lyder og denne dagboka, vil hjelpe meg med å holde på minnene.
Dagrun hadde undervisning om lovsang. På kvelden spillte Steinar og meg volleyball med gutta. Kanskje feil av meg, men jeg ble litt små trekt over reglene deres. At de holdt seg til de gamle, var bare som forventet, men at rullering også kommer inn i lista av fremmedord, var mer provoserende. Da jeg i tredje settet spurte om vi kunne bytte plass (sto i midten fremme ved nettet), ble jeg nesten latterliggjort ”No changes”.

29.01.03
Den store lesedagen. Har lest til og med Ezra i dag. Foruten om det har vi lest en del. Marcelius kom på besøk til oss. Jeg spurte ham og fikk forklaring på de ”veisperringene” jeg skrev om den 27.01. Det er rett og slett bare en måte å samle inn penger til de mange Hindu festivalene. Grunnen til at Marcelius kom den en times lange kjøreturen, var for å fortelle oss om ferien. Intet nytt, for pga. en streik i Kolkata, har de ikke fått gjort noe med det enda, så hvorfor han da kom, vet jeg ikke. På kvelden var vi på gutteinternatet og lekte. I dag sang vi bygge Guds rike, på engelsk, Shup og hode skulder kne og tå, i tillegg til å leke knutemor.
Steinar har som hobby å spørre en liten gutt (med feminin stemme) i huset til jentene om alle slags spørsmål mens han ser på TV. Ofte blir samme spørsmåla brukt med forskjellige måter å si det på. Gutten ser ut til å trives med å besvare spørsmålene og kan godt også føye til eksempler, vise skolebøker og tegninger (tror han er et lite skolelys). Steinars poeng med det hele er å bruke veldig mandig stemme i alt han sier, for å se om han tar etter etterhvert. I morgen er planen å ta det opp på minidisc.

30.01.03
En bombe at det ikke skjedde noe særlig i dag heller. Fikk ikke engang tatt opp det jeg skulle, for gamlefar (den såkalte trollmannen) i huset var til stedet og satt med gutten hele tiden.

31.01.03
Har brukt ekte indisk stådass på riktig måte for første gang i dag. Gadd ikke gå den lange vegen bort til jentene en gang ekstra bare for å drite, når vi har to stådass på rommet vårt. Går den strekningen mer enn ofte nok, hele 8 ganger til dagen og hver gang tar 7 minutt. Det er 677 skritt.
Barberte meg i dag og betalte 3 rupee for det. Det er ny rekord, men det er nok ikke den beste jeg har vert hos heller. Steinar fyller året i morgen, så jeg har kjøpt stjerneskudd. Utrolig i grunnen. Brus, sjokolade eller kaffe er umulig å få tak i her, men stjerneskudd, det har de og et lite stykke herifra, selger de VCDer langs veien. Snodig og noe jeg kanskje aldri blir klok på.

01.02.03
Steinar har bursdag i dag. Klokka syv vekket jeg han, med sjokolade på sengen, med stjerneskudd på. På morgenbønnen hadde de kake med ”Happy birthday to Steinar” på og så sang de tre vers av den sangen (jeg kunne bare et av dem fra før). Videre så var dette dagen da vi skulle lage norsk mat og de andre indisk, så skulle vi spise lunsj sammen. Vi laget blomkålsuppe, stekt kylling, pommes frites og vafler. Det var tydelig at de ikke var særlig begeistret for blomkålsuppen. Jeg fikk skryt derimot, for pommes friten. Selv synes jeg ikke den var særlig god, da den hadde stått i nesten en time etter den ble ferdig og var ganske dårlig i grunnen. Det hører også med til historien at det ikke var noen frityrgryte akkurat jeg stekte det i. Brukte en gryte med olje på propangass plate. Laget en rist av myggnetting (av metall) til å steke i. Funket fint, men tok uhyre lang tid, da det ikke var plass til mer enn en håndfull potetbiter hver gang.

02.02.03
Gudstjeneste klokka halv elleve. Vi sang en Santalisang, litt engelsk og dramastykket ”Go and sin no more”. Ingunn hadde en liten andakt. Julepynten hang selvsagt oppe ennå, vi er jo bare i februar tross alt.

03.02.03
Hjelp, dassen vår er tett! I skrivende stund står tjeneren vår (han som serverer oss kaffe på sengen hver morgen, kommer med varmt vann og som feier gulvet og rydder) med en lang bambusstang og prøver å trenge igjennom. Indiske doer er ikke vant til dopapir, noe som kan skape problemer. Det er liksom uaktuelt for vår del å kaste papiret i en haug på siden av hullet, for vi har ikke papirkurv. Har endelig fått det inne på rommet nå, så nå er den svære avfallshaugen i hjørnet borte.
Skal på skolen her å vise et program snart. Ene klassen har eksamen, så jeg vet ikke hvor mange som kommer. Det skal bare vare ca. 50 minutter, for etter det er det lunsj.
Er kommet til Isaiah i bibellesinga nå.

04.02.03
Siste fulle dag med OTC. Har vert på te besøk hos studentene. Fikk te med salt i. Det er vanlig blant de fattige i deler av India, å bruke salt isteden for sukker, da det visst nok er billigere. Steinar har hatt rennerau i heila dag, så han har ikke vert med på noe. Han spydde akkurat, så nå gjekk det visst bedre. I morgen er siste frokost med den etter hvert plagsomme gutten med den lyse stemmen, Jippi!

05.02.03
Gikk bort til jentene og spiste frokost. Satt en stund og snakket med den gamle mannen i huset (Gora Tudu). Han fortalte om når han var i Norge. Meget interessant å høre hvordan en som kommer fra og er oppvokst i en så totalt forskjellig kultur oppfatter landet vårt, det vi gjør osv. Han fortalte bla. om da han hadde vært og fisket og fikk en lang sen med mange kroker på. Han forsto ikke hva det var osv. men ble fortalt at han bare skulle rulle ut. Etter en stund var han overbevist om at det hang et stykke tre på eller at kroken hadde hekta seg i bunn. De kjente på senen hans og sa det var fisk, noe han stilte sin tvil til. Han tenkte at dersom han rullet opp og bare fikk en trebit ville han bli virkelig skuffa, men på deres ord begynte han å rulle inn. Det var ene fisken etter den andre og det var nytt for han. Hadde aldri fått så mye fisk på en gang før. Han hadde også vert litt bekymret for en russisk båt som lå like utenfor strandlinja, men ble fortalt at det var vanlig at det kom slike båter over og at Norge hadde et godt forhold til dem. Videre så hadde de kjørt land og strand for at han skulle få se en laks. Det ente med at han fikk se en frossen på et hotell og etter enda litt stress fikk han også smakt en liten bit. Alt dette var i Finsnes.
Han hadde også fått tilsendt noe tørrfisk engang, men da kniven ikke ville kutte igjennom, hentet han øksen. ”I cut it to pieces, but the fish would not corporate with me, so I end up with this small splints.”
Etter lunsj tok vi farvel med OTC elevene og resten av Kaerabani og kjørte til Dumka. Ble hentet av en innleid bil. Han hadde med et brev til oss fra Marcelius, der han til og med hadde skrevet ned bilnummeret på bilen som kom og hentet oss, så vi skulle være sikker på at vi havnet på rett sted.
Da vi kom til Dumka, tok Steinar og meg en richaw ned til sentrum. Kjøpte litt kjeks og kaffe. Steinar var på Internett kafé, noe jeg ikke gadd, da de fortsatt skulle ha 180 Rs per time per person. Det funket også meget dårlig, han fikk bare sagt hei til Jan Magne og sett at han hadde 40 nye meldinger, før han datt av. Dette gjorde han provosert, så han betalte 10 Rs og gikk. Jeg freistet lykken hos John gone, som faktisk var hjemme denne gangen, men han sa at Internett ikke funka hos han og heller ikke ville gjør det på en uke nå. En annen ting som er litt rart med John Das, er måten han spør på. Steinar skulle hente en film hos han, så spør John ”Vil du ha den nå eller i morgen”, Steinar ”Nå hadde vært fint”, John ”Men det kan du ikke, for nå er kontoret stengt, så du kan få den i morgen”. Lignende har skjedd på ca. samme måten flere ganger.

06.02.03
Tuslet rundt i Dumka for det meste. Ligget på taket og slappet av i sola. Gjorde et nytt forsøk på Internett kafeen, kom inn, men et modem på fire maskiner kan jo ikke gå bra, så jeg fikk ikke gjort annet enn å sitte og vente. Etter en halv time gav jeg opp. Var på is sjappa og kjøpte is og brus. Opplevde igjen det at det ikke er alt vi får lov til å kjøpe her i landet. Denne gangen gjaldt det en type is. Blir litt provosert når jeg ikke får noen grunn for hvorfor jeg ikke får lov å kjøpe disse varene.

07.02.03
Kjeda meg etter lunsjen i dag, så jeg tok meg en tur ned til sentrum. Gikk hele veien utenom når jeg skulle hjem, da tok jeg richaw. Men jeg har gått flere timer. Fikk mange snodige venner på den turen og fikk tatt litt bilder av strømnettet her i byen (skal kanskje skrive oppgave om det når jeg kommer hjem). Prøvde å finne presang til Steinar, noe som ikke ble særlig vellykket. Kjøpte noe alla brevpapir og en stor Borbonpakke (sjokoladekjeks). Skal kjøpe noen plast sandaler og kanskje en Musikk Video CD i tillegg, og så tror jeg jentene har noe greier.

08.02.03
Var i bryllup til Utpal Tudu. Kjørte fra det hvite hus mellom ni og halv ti. I følge invitasjonen skulle bryllupet starte klokka ti i kirken. Da vi kom fram, ti over ti, sto brudgommen utpå parkeringsplassen og ventet. Sto og snakket med han til rundt halv elleve, før vi ruslet nedover veien. Etter en stund kunne ikke han gå lenger sa ham, for da kom han på bruden (og hennes familie, slekt og venner, såkalt ”Sarati”) sitt området og da fikk han bot. Vi hørte til ”Barati”, dvs. brudgommens side, men kunne likevel gå lenger, da dette bare gjaldt ham. Dvs. vi hadde i vert fall ikke fått bot for det, men skal etter rett også vente til vi blir invitert over. Ruslet tilbake til kirken igjen og satt oss der. Steinar og meg gikk bort på en kafé etter en stund og kjøpte brus. Der traff vi Marcelius, som forresten var den som hadde plassert oss i kjerka. Gikk derfra tilbake til kirken, men ingenting skjedde. Nærmere tolv, såg jeg de begynte å pynte brudebilen, og rundt klokka tolv startet det hele. Kirka var veldig varm, men ikke helt full. Det var vel heller ikke noen bombe at julepynten hang oppe enda, da det bare er halvannen måned siden jul nå. Midt i det hele, når presten ba, begynte han å bable noe greier. Har hørt bønn i tunger og litt av hvert før, men ikke noe som dette. Hørtes nesten ut som om han bare kødda. Har ikke peiling på hva det var, men det hørtes helt latterlig ut. Dagrun klarte ikke holde seg og satt å smårista så hele benken rista med i følge Ingunn. Steinar og meg satt jo på guttesiden selvfølgelig. Men, de blei nå gift til slutt like vel, trass i to timers forsinkelse og en galen prest. I følge santalenes bryllups tradisjon, skal mora til bruden mate brud, brudgom og forloverne med tre biter rossegolla, etterfulgt av munnvask og tørk. Dette etter en skopuss (kan ikke vaske føttene med finsko på). Etterpå skal tantene til bruden gjøre det samme. Kan si som så at når 7 stykker (eller mer) skulle utføre dette ritualet på alle fire, tok det sin tid. Hver av dem måtte da altså spise minst 21 biter rossegolla og jeg kan opplyse om at det ikke er noe å trakte etter akkurat. Smaker sånn ca. mjøl med sukker og vann.
En annen tradisjonsting var at brudgom og svoger ble løftet opp. Begge med munnen full av ris. Når klarsignal ble gitt, skulle de blåse risen på hverandre. Dette skulle da være et tegn på at de nå ble brødre.
I gave fikk de bla. et par hundre metall tallerkener. Dette var bare fra bruden sin side. Dagen etterpå skulle de feire på brudgommens, og da var det Baratiene (de han har invitert) sin tur til å gi gaver. En kan fort reine seg fram til at de da til sammen kanskje vil få godt over fire hundre slike tallerkener. En blir da nødt til å spørre, ”Hva skal de med dem?” (noe vi forresten aldri fikk svar på). En annen artig sak, ang. gavene, var at fremfor forloverne, sto det hver sin skål. Disse skulle man putte penger i (like mye til hver) når en gav gaven. Pengene beholdt forloveren i ettertid (m.a.o. Så tjener en ganske mye på å være forlover her). Maten var utrolig nok, ris og kylling eller gris om en heller ville ha det. Det var 1200 gjester invitert. Til det hadde det kjøpt inn 200kg ris, i tillegg til at mange tar med seg ganske store mengder. 100 kg høns, 110 kg grise kjøtt, 70 kg løk osv. Drakk ukokt vann i dag, men kjenner jeg meg rett blir jeg ikke sjuk av det. Etter både lenge og vel, var vi slitne, trette, leie osv. Da fant vi sjåføren vår og kjørte hjem. Er glad det er over, men er samtidig veldig glad for å ha vært i et indisk (santalsk) bryllup.

09.02.03
Reiste til Benagaria rett etter frokost. Fikk vite før vi dro at vi skal til Thailand om en uke. Etter en time på indisk vei, pluss en halv time på dårlig indisk vei (dvs. absolutt ikke brukbar vei eller dårlig traktorvei i norsk målestokk) var vi framme. Etter å ha satt fra oss bagasjen og drukket en kopp obligatorisk te, gikk vi i kirken. Kom litt for seint, men det viktigste er at vi fikk i oss litt te først. Måtte fram og presentere oss. Av en eller annen grunn, måtte vi verken synge, vise drama eller noen ting, så etter presentasjonen (som sikkert var døds interessant for menigheten) var det bare å sette seg.
La meg etter Gudstjenesten, men sto opp igjen da det kom en hel gjeng med norske på besøk (tror de var ca. 10 stk. eller noe). De skulle inn her å ha lunsj og omvisning, før de dro videre til Dumka. Vi hang oss på omvisningen og har nå både sett trykkeriet på stedet og graven til Lars Olsen Skrefsrud. Sitter forresten i skrivende stund i den delen av huset hvor Skrefsrud oppholdt seg mest. Børresen holdt seg visst nok mest på andre siden. Har ikke hver der ennå, men ut fra det jeg kan se her, må i hvert fall Skrefsrud ha vert litt av en drittsekk, da han har eget toalett til hvert av de to romma sine.
Da de norske dro, fikk vi fire melkeeventyr, en halv pose freia toffe, samt noen norske blader, Se&Hør, Hjemmet osv. Tviler på jeg kommer til å dra nytte av blandene, men sjokoladen var god.

10.02.03
Det lynte og tordna noe helt vanvittig i natt. Bråkte så mye at jeg ikke fikk såve, og var derfor meget trøtt da jeg startet dagen med morgensamling (bønnesamling). Rundt klokka 9 var det frokost og etterpå var vi borte på skolen og lærte bort noen sanger. Elles har jeg bare lest i dag, ikke noe særlig spennende som har skjedd.

11.02.03
Kjørte på en fantastisk dårlig vei i en utrolig dårlig bil en stund, for å delta på en menighets Mela. Har kjøpt ti lodd, men fikk ikke være med på trekningen, da det begynte å reine og vi måtte skynde oss hjem før veien ble alt for sørpete. Tilbake i Benagaria, gikk vi på marked. Nå sitter jeg og venter på kveldsmat og på å skrive rapport. Reiser inn til Rampurhat i morgen, for å prøve å få sendt mail og motta rapportene som vi skulle hatt for snart to uker siden.

12.02.03
Steinar og meg reiste til Rampurhat for å sende og laste ned rapporter (har ikke fått lest rapport på en måned, pga. manglende Internett tilgang). Fikk bønnesvar da det viste seg at Internett kafeen virket i dag! Sendte rapporten, men det viste seg da vi kom hjem, at rapporten Steinar hadde lasta ned, var ødelagt, så vi har ikke lest nr. 8 enda. Det var nr. 9 vi sendte i dag. Har forresten mistanke om at nr. 8 ikke er blitt sendt fra India, trass i at John gone sa han hadde gjort det. I Rampurhat traff vi ene data mannen som vi spillte cramboard med i Nairanpur. Natt til i dag lynte det til trippel på pall. Reina gjorde det og. Det gjorde ikke veien bedre akkurat, så i tillegg til vanvittige humper (se 09.02.03) var det sørpete og vått.

13.02.03
Hadde kulturprogram. Det gikk ut på at de skulle vise oss et drama om noe typisk indisk, og vi skulle vise dem noe typisk norsk. De dramatiserte et indisk bryllup. Selvsagt på santali, sånn av vi ikke forsto, men vi fikk spurt Ruben (rektoren, og dyktig i engelsk) innimellom, så mye at vi fikk en delt sammenheng. Vårt program var å dramatisere to normens hverdag. En gammel dame og en forretningsmann. Steinar spillte forretningsmannen som hadde det travelt hele tiden og Ingunn den gamle damen som ventet, så ut vinduet og ringte til kjente. Videre var jeg i Skrefsruds trykkeri og trykket Jabes bønn. Alt manuelt, med å sette ulike tegn og mellomrom etter hverandre. Feste dem i en ramme, for så å stå og trø og bytte ark under selve trykkinga.

14.02.03
Steinar og meg hadde morgenkaffe i halv åtte tiden. Ingunn hadde morgen samling. En gang i uka har de det på engelsk, så det passet fint. Hadde dermed ikke tolk, men de fleste her forstår godt engelsk. Etter frokost klokka 9, deltok vi på noe lovsangs greier. Alt var på Santali, og det var trolig VM i å gjenta sanger. Etter en stund gikk jeg bort i trykkeriet igjen. Det var en bokstav i Jabes bønn som ikke var kommet med. Trykket den på manuelt etterpå. I tillegg trykket jeg et kors i bibelen min. Tok en haug me team bilder, fra grava til Skrevsrud, Ebenezer steinen osv.

15.02.03
Lang dag med masse inntrykk. Fikk ordna det slik at vi kjørte innom Nairanpur på vei til Dumka. Dvs. at det ble to / tre avskjeder på en dag. Først me de i Benagaria. Etterpå med barnehjemmet (Santibari) og til sist internatjentene. På kvelden fikk vi besøk av Vejoy. Han satt og hørte på discman mesteparten av tiden, så alt han sa ropte han høyt.

16.02.03
Tog fra Bolpur til Kolkata etter 3 timer med bil. La oss inn på hotell Astor (det hotellet som Normisjonsfolk normalt bruker). Etter min mening var det alt for fint, og dermed også alt for dyrt, selv om vi hadde de billigste romma. Spiste på Don Giovani, elles gjorde vi ikke så mye denne kvelden.

17.02.03
Frokost på hotellet. Fikk utdelt hvert vårt skjema, der vi skulle krysse av hva vi ville ha. Skiftet hotell til et rævva, med så å si bare hasjiatere på. Skikkelig backpakker. Sjekket først med Salvation Army, men de hadde bare et dobbeltrom ledig. Men Bluesky va bra også denne gangen. Steinar får klem av betjeningen hver gang vi vender tilbake. Traff tre kristne norske jenter på Iway (Internett kafe). Avtalte å spise lunsj med dem i morgen, på Don Giovani. Steinar og meg var i spillehallen og ”kjørte bil”. Behøver vel ikke si hvem som vant? Ja, det var meg. Var å henta bilettene til Bangkok i dag. Gleder meg!

18.02.03
Da jeg først så hotellet, forventet jeg meg en hard natt, med lite søvn pga. klam temperatur og bråk fra hasjeaterne. I ettertid må jeg si at det svarte til forventningene. I gårkveld lå jeg våken og hørte på en som yppet til slåsskamp. I tillegg var det et utelys like utenfor vinduet vårt, som selvfølgelig ikke har rullegardin eller noe annen gardin heller. Tok en dusj, og måtte tørke meg med lakenet (som forresten trolig er stjålet fra et annet hotell, da det står Hotell VIP under det sorte sprittusj rabbelet). Var hos tannlegen i dag. Det var en liten opplevelse i seg selv. I motsetning til hva jeg er vant med i Norge, slapp jeg inn med en gang. Dette trass i at jeg ikke hadde bestilt tid. Fra jeg kom til sykehuset, til jeg satt i stolen gikk det bare noen få minutt, og da skal det sies at jeg ikke hadde peiling hvor jeg skulle gå når jeg kom dit. Men som indere flest, var vakten veldig hjelpsom. Inne på tannlegekontoret var det tre stykker som jobba. Det var selve tannlegen og to til å se på. Tannlegen brukte selvsagt ikke hansker. De hadde heller ikke noe avsug av spytt, så fra tid til annen ble jeg bedt om å spytte i en skål ved siden av. Han kommenterte ikke at jeg ikke hadde pusset tennene den dagen, men det skulle da bare mangle med den ånden han selv klarte å puste inn i munnen min. Måtte ut med 700 Rs, for denne behandlingen. Synes ikke det er så galen pris på å bygge opp igjen ei halv tann. Han kommenterte jo at jeg mye mulig hadde fire hull også, men de gadd han ikke gjøre noe med. Sånn elles så traska jeg halve byen før vi skulle spise. Ikke stort å finne på, men omsider traff jeg nå dem vi skulle spise med og ikke lenge etter dukka resten av teamet også opp. Var kanondigg å prate med disse. De reiste på eget initiativ, og sang og vitnet der de fikk anledning til det. Kongebra! Etterpå var vi på Metro Bowling for å bowle, men det viste seg at dette slettes ikke var noen bowlinghall, men navnet på et kjøpesenter. Vi fant imidlertid en ganske bra spillehall der, og brukte tiden der i stedet. Kjempenyhet er at vi nå har funnet sjokoladepålegg i India! På kvelden ringte jeg en kamerat og snakka i hele 23 min. Da var det en annen som skulle ha telefonen.

19.02.03
Etter frokost på Bluesky og en times Internett, satte vi kursen mot Kolkata International Airport. Et par timer senere satt vi på flyet på vei til Bangkok. En blant mange ting som er fine med Thailand, er at vi fra Norge slipper Visum, så kort tid etter landing lå vi i 120KM/t på raka vegen mot Bangkok sin backpakker gate. Fant et billig hotell med passe standard, dvs. seng og bad. Det var likevel mye finere enn det vi lå på i Kolkata. Bestilte tur til ei øy. Så om alt går etter planen, kjører vi herfra klokka 8 om morgenen (Thailandsk tid) og er fremme på et sted i tolv tiden, hvor vi må ta båt en time for å komme til øya. Steinar, Dagrun og meg fikk oss Thai massasje før vi la oss. Helt konge!

20.02.03
Ikke helt etter planen. I går ble vi lovet en minibuss som skulle plukke oss opp klokka åtte. Nærmere halv ni kommer en kar på scooter og drar oss med til en stor buss, som ikke kjører før en halvtime etter det igjen. Det at det ble stor buss førte også til lenger kjøretid. Bare kjøringa tok over seks timer og etter det hadde vi fortsatt nesten en time med båt og en stund med bil før vi var noe sted det var mulig å få seg rom. Når det er sagt, skal det sies at vi fikk en konge plass med fin strand, mulighet for å leie sykkel og kajakk eller dra på båttur med snorkling. Det fine med alt dette er at det ikke koster noe særlig. Å leie motorsykkel for eksempel, koster fra 40 kr. Døgnet. Drøssevis med kokosnøtt trær i området, så det ligger hele kokosnøtter rundt forbi.

21.02.03
Har kjørt veldig mye motorsykkel i dag, i tillegg til å bade. Er litt solbrent, men trives godt med det. Er for trøtt til å skrive dagbok nå, og derfor blir det sånn som dette. Har bestilt snorkeltur til i morgen.

22.02.03
Etter frokost kjørte vi fra hotellet, med en bil fra turoperatører. Skulle kaste loss i ni tiden, men ble selvsagt noe forsinket. Kjørte en gammel fiskebåt i mellom en og to timer før første snorklested. Vanvittig mye fint å se. En helt fantastisk verden under havoverflaten. Fikk fersk frukt på båten, i tillegg til lunsj med stekt fisk. Antar at noen satte pris på det også, men jeg for min del holdt meg til ananas og vannmelon. Ble en smule brent ja, det kan man godt si. På kvelden var jeg dum nok til å ta Thaimassasje trass i solbrentheten. Det var mindre behagelig. Tok en spasertur langs stranda. Satte meg på en bar (drakk bare is te) og drøste, i den grad det var mulig til den høye musikken og uforståelige engelsken. Men de skal ha for at de har et kult språk sånn elles.

23.02.03
I skrivende stund sitter jeg på bussen fra Koh Chang til Bangkok. Hele turen fra Bangkok, til Koh Chang m/retur, inkl. bomringer og ferje, har kostet oss rundt hundrelappen per pers. Det en snakker om er til sammen tolv timer med buss og to timer med ferje. Har hatt det helt kanon! Så er det bare å håpe på en god natt søvn hvor enn vi måtte ende opp. Men uansett hva det ville bli, så veier nok Astor opp for det i morgen.

24.02.03
Var innom et svært tempel i Bangkok. Dvs. Dagrun og meg gikk ikke inn, i stedet gikk vi på myntutstilling mens Steinar og Ingunn var inne i tempelet. Tror begge deler var like uinteressant, men er greit å ha fått med seg litt av den siden av byen også. Skulle egentlig på det flytende markedet, men fikk høre at det var stengt. Dagrun og meg var innom på et annet marked isteden, blant mye annet. Før vi dro til flyplassen, var vi innom Hard Rock cafe. Meget kul betjening, om maten var noe dyr (men jeg hadde en del Bath å bli kvitt).
På flyplassen klarte Steinar å drikke fra vannflaska til en fremmed inder, da han trodde det var Dagrun sin. Var gøy for oss andre, både å se hvordan inderen reagerte, og uttrykket på Steinar da han oppdaget hva han hadde gjort.
Traff en backpakker som spurte oss en del om Kolkata. Etter å ha landa, sjekka ut bagasjen og skaffa prepaid taxi, traff vi ham igjen og lot han sitte på med oss til Sudder Street. Trodde vi i alle fall. Selv skulle vi ligge på Astor, og det ble etter hvert til at han skulle gjøre det samme, da alt var stengt (rundt ett på natta, indisk tid). Romma vi hadde bukka på Astor var selvsagt opptatt, men vi klarte etter litt å få oss to dobbeltrom. De hadde ikke noe rom til siste man, så nå skal han såve på rommet vart i natt.

25.02.03
Jeg slokna ganske fort i går, men Steinar hadde visst snakka en del me den nye romkameraten vår og fått inntrykk av at han var en skikkelig ”flower power”. Hadde visst gikk positivt uttrykk da Steinar hadde kommet inn på hvor ofte en ble tilbudt hasj her i byen. Han skal prøve å studer yoga et eller annet sted her i landet da. Er opprinnelig fra Israel, men har vert ute å reist de to siste åra. Sånn elles fyller Dagrun året i dag, noe som selvsagt må feires. Det er ennå tidlig på dagen, så jeg vet ikke hva vi finner på, men har i hvert fall tenkt oss på det indiske museet.

26.02.03
Ble vekket kvart over fire, mot min vilje. Kjørte til togstasjonen, for så å sitte der og vente. Fikk kjøpt meg en kopp filterkaffe, som kanskje var det eneste høgdepunktet for min del. Sanne mine ord i går kveld, vi kom til å måtte sitter her alt for lenge, men hvem vil vel ha en god seng på et rom med egen dusj og badekar, når en kan stå på Howrah station? Fire og en halv time på tog, med vanlig mas fra selgere, og usedvanlig dårlig plass. Satt på det verste fire stykker på et sete. Jeg sto også en del av turen, dels for di det var like godt som å sitte trangt og dels fordi jeg ikke kom meg tilbake fra toalettet pga. alle som sto i midtgangen. Ble hentet i Rampurhat av sjåføren og Saul. Fikk bukket billetter til Assam (den 5.03 tror jeg). Det ble også denne gangen en lang biltur, da sjåføren av militærjeepen kjører så utrolig seint. Gikk og la meg nesten med en gang vi kom fram. Sto opp for å spise middag og gikk til sengs igjen etterpå. Sto opp til kveldsmat, for så å legge meg for kvelden.

27.02.03
Reiste med Radio Dumka til en liten landsby bestående av 16 familier. Klokka ett skulle vi være der, så vi måtte være klar rett etter lunsj. Landsbyen låg ca. 1 time unna. Klokka halv tre forlot vi Dumka. Da hadde jeg ventet både lenge og vel, og løst 2 av Ingunn sine hjernetrim dingser. Måtte kjøre på en ”vei” som bare den ene sjåføren våget å prøve seg på. Viste dramastykket ”stolen”, og jeg holdt en liten andakt til det. Sang også en santalisang, i tillegg til en engelsk.

28.02.03
Nok en ventedag, eller India dag om en skal kalle det det. Også denne gangen gjaldt det politistasjonen. Vi har ikke registrert oss siden vi kom tilbake fra Kolkata. Saul skulle reise ned først, for å avtale tid. Da han kom tilbake, hadde han ikke fått ordnet noe, så han skulle tilbake igjen klokka to. Klokka fem sitter vi her fremdeles og venter. En positiv ting me denne dagen, er at vi har fått sortert bilder som skal kopieres. Vet ikke hvor mange filmer vi har totalt, bare at det er mange, og at det å gå gjennom negativene, for å finne ut hvilke bilder en vil kopiere, er veldig stress. Har sikker tatt for lite, men orker ikke lete gjennom mer. Har jo så mange digitale bilder.

01.03.03
En liten stund etter frokost kjørte vi til Dhorompur, hvor vi skal være en eller to dager. Programmet sier to dager, men vi har to vitners utsagn som sier til i morgen, så det gjenstår å se. Bor i et relativt stort hus, som ble restaurert av Oddvar Holmedal i 1982 tror jeg. Her er en slags gartnerskole, hvor de blant annet lærer å mekanisere arbeidet. De har for eksempel et pumpesystem som går på solcellepanel. Var også å besøkte en landsby, hvor de har tatt i bruk mye av det de lærer på denne skolen. Etter det har avlingene vokst betraktelig.
På kvelden badet vi i elva som ligger mellom dette stedet og Dumka.

02.03.03
Ble fortalt i går at vi skulle forlate åstedet klokka ett i dag, noe jeg har mine tvil til. Ble spurt i dag, når vi ville reise, så jeg svarte ett, siden det er det jeg er blitt fortalt. De spurte også når vi ville ha lunsj. Det sto mellom halv ett og ett, så jeg svarte halv, siden vi skulle reise klokka ett. Halv to var det lunsj, frem til klokka to. Ble igjen spurt når vi ville dra, så jeg sa om ti minutt. Hørte han sa om 30 min til han andre, på Santali. Ti på halv satt vi klare utfor huset. Steinar spurte igjen når vi skulle dra. Svaret lød om fem minutt. Ti over halv, ser det ut til at noe skjer. Nærmere tre kjører vi. For sikkerhets skuld var det to biler der for å hente oss. Det er nemlig ikke alltid kommunikasjonen fungerer like bra, og beskjeder kan bli gitt ulikt både til og fra person til person. På vei hjem, klarte den ene sjåføren å kjøre seg fast, da vi måtte kjøre utenom en bro som var ødelagt. Etter mye spinning og dytting kom han seg opp igjen.
Deltok forresten på Gudstjenesten i dag, så det har ikke bare vært bortkastet. Hadde faktisk alt på Santali, uten tolk. Steinar tok hilsenen og så sang vi to santali sanger. Tror det gikk nokså greit. På kvelden var jeg ute med Vejay, hos ett nygiftet par. Spiste ris der, og prøvde å lære mer Santali.

03.03.03
Var med singspiration teamet i dag. Fikk vite mye om bussen de har, som bare står der. De vil reise, men lederen bremser det hele. Før var de ute tre ganger i måneden, men så plutselig sluttet de en gang, fordi kontoret hadde leid ut bussen i forbindelse med bryllup. Etterpå har de ikke brukt den, sist var i desember 2001. Nå skal vi prøve å dra dette i gang igjen. Få bussen på veien og teamet i drift. Det at så mange holder seg unna for tiden, har sammenheng med dette. Så lenge de ikke drar ut på noe, ser de ikke vitsen med å komme på det som blir arrangert her på stedet. Håper og ber om at vi må finne en løsning på alt dette. Det er noe jeg vil følge videre, også etter at jeg kommer hjem.
Spillte badminton på kvelden.

04.03.03
Ny dag med singspiration teamet. Denne gangen rigga de opp utstyret borte i kirken. Elgitar, bass, eltrommer og synth, samt mikrofoner med mer. De har en del utstyr tross alt, bare så synd at de ikke får brukt det for tiden, men som sagt, så håper jeg det vil bedre seg snart. Ba de bestemme seg for en dato de ville reise til en menighet med bussen, mens vi er her. Etterpå snakket vi med kirkeledelsen ang. dette, så nå tror jeg vi har en tur i boks. Går det etter planen, har vi bussen og teamet på veien den 22. Mars. 03.

05.03.03
Ble vekket av Soroj (fra Singspiration teamet) klokka syv. Han kom med noe vi skulle levere til dama hans i Grahampur. Frokost var til vanlig tid (halv åtte) og avreisetidspunkt var satt til åtte. Nelly kom på besøk, så pakkingen gikk heller sakte. Ti på halv ni kommer Ingunn springende og sier de har stått og ventet lenge. Likevel måtte vi vente på toget i rundt en time da vi kom fram, etter to timer med bil. Deretter fulgte 13 timer på tog, og en ny time i bil. Var i seng rundt halv to, og det uten kveldsmat. For øvrig ikke noe særlig med mat tidligere på dagen heller.

06.03.03
Lite med frokost også. Cornflakes med varm melk, kjeks og te var det hele. Ble forresten vekket en eller to ganger i natt, før vi så ble vekket for å stå opp ti på syv. Ble kjørt til konferansestedet, hvor vi etter litt venting, ble servert mer te, egg og søtt, tørt brød. Fra ni til nesten tolv, satt vi å ”hørte på” taler på santali. Etter en lunsj, kjørte vi tilbake til gjestehuset i tehagen for å såve. Dette etter en bønn om mer søvn en time tidligere. Fra halv fem til halv seks, var det spørrekonkurranse, men også dette på santali. Heldigvis har de så mange låneord at vi kunne følge sånn halvveis. Nå er det snart film visning. Da Steinar spurte om noe ang. dette, var det ingen som skjønte hva han mente, men med en gang han sa byttet ut ordet ”film” med ”flim” forstod de med en gang. Først viste de en kort film om tre folkegrupper; santalene, noen i Thailand og en annen gruppe i Assam. Hovedfilmen var om Noah. Noe av det bedre jeg har sett her nede.

07.03.03
Vanvittig mye folk på seminaret når vi hadde program. Hadde forresten slutthilsen på santali for første gang. Steinar tok hilsinga på samme språk. I tillegg var to av sangene også på santali, så vi kommer oss.
Når det gjelder maten på stedet, så er den verken eller. Vannet derimot, er enten eller. Noen ganger kjøpevann, andre ganger det verste kullvannet.

08.03.03
Lei av konferansen, men får tross alt lest mye i bibelen. I går kveld spurte vi om vi kunne gå halv ni, isteden for åtte på morgenen i dag, noe som dessverre ikke var mulig. Kvart over åtte lot seg heller ikke gjøre. Ti på halv ni ble vi hentet, for så å sitte og vente etter vi kom fram. Det er så provoserende typisk her i landet, og de kan si hva de vil om kulturforståelse og hvor bra alt er i andre kulturer, fordi det er så avslappende å ikke være avhengig av tid osv. Jeg vil likevel gå i graven med min mening om at å holde tiden og avtaler er best.
I følge programmet skulle vi synge fra ni til halv ti, noe som aldri fant sted. I samme program står det ”LUNSJ BREAK 11:30”. Vel, nå er klokka ett og det har enda ikke vert noe som kan minne om pause engang. Fire timer har det vart, og nå nærmer det seg ofring og nattverd.
Ok, som om ikke det var nok, fikk vi tillatelse til å gå hjem til gjestehuset klokka fire. Ca. halv ni kjørte vi. Er lei, frustrert, provosert osv.

09.03.03
For å fortsette der jeg slapp i går. I dag skulle vi forlate gjestehuset klokka ti. Likevel kom de for å hente oss før ni, men denne gangen var vi ”på hjemmebane”, så vi gikk ikke før klokka ti. HaHa!!!
Får si som Dagrun sa her om dagen: ”Jeg tar ikke hevn, jeg gjør bare igjen”.
Nå sitter vi i en kirke. Her sko det begynt kl: 11:00, men siden vi kom en halvtime for seint (siden vi selvsagt måtte innom konferanseområdet og ha frokost og te), måtte vi ha den obligatoriske tekoppen i nabohuset. Dette mens menigheten ennå ventet. Likevel er det smekkfull kirke, så det er ingenting å si på fremmøte. Ingunn har andakt nå, om de 70 som Jesus sendte ut, og at under skjer i dag.
Videre var vi på te, så innom gjestehuset. Der hadde vi også te. Så var det ut til Mornai kirke for å ha program med menigheten der.

10.03.03
Kjørte ganske tidlig, men ble sittende lenge og vente på tillatelse til å bevege oss over til West-Bengal. Har vert innom to flyktningeleirer og en politistasjon. Mannen med den rosa pennen som smykke (han som er ansvarlig for programmet) var stressa som alltid og ble bokstavelig talt satt på plass av de andre som var med, da han til og med på politistasjonen skulle reise seg for å sprade rundt.
I flyktningeleirene var vi innom skolene. Det var noen falleferdige skur, med sprekker over alt. Det eneste som kan sies å være bra der, må være ventilasjonen.
De er flyktninger fordi landsbyene deres er brent ned av staten, til fordel for skog. De får så vidt jeg vet ingenting i godtgjørelse for dette, og de har bodd i midlertidige hus i seks år nå. Dette er også noe av grunnen til urolighetene her i Assam. Santalene vil at myndighetene skal gi disse flyktningene, som er Boroer, tilbake landområdet deres, da de nå opptar santalenes områder.
Spiste kveldsmat på et gutteinternat etter kanskje verdens raskeste omvisning i Mornai te fabrikk. En vanvittig lang dag, hvor hvert minutt er fullt utnyttet.

11.03.03
Frokost på gjestehuset. Etterpå satte vi kursen mot stasjonen. Fikk med oss en halv kg te hver. Nå sitter jeg på toget. Spurte mange (inkl. mannen med pennen) før vi dro, hvor lenge togturen ville vare. Svara varierte fra 7-13 timer. Toget gikk kvart over elleve, og da vi spurte konduktøren, mente han vi ville være fremme 9:30, så jeg forholder meg til det inntil videre. Kjører første klasse for første gang. Positivt med det, er gode senger, noe mindre bråk, får utdelt laken og teppe. Negativt er air-condition (har snørra og rent i nesa siden vi gikk på omtrent) og at det ikke er noen plass å kaste søppel, da vinduene ikke går an å åpne og de ikke soper gulvet etter hvert. I tillegg er prisen tre ganger så høy.

12.03.03
Fridag! I hvertfall nesten. Dette fordi de trodde vi skulle komme i morgen. Til gjengjeld skal vi besøke 14 menigheter i løpet av seks dager.
Til frokost i dag fikk vi skive, egg og ”Non fruit jam” (et grønt syltetøy som så ut som turtles slim og smakte oppvaskmiddel). Vår på takkemøte for ei som hadde gjennomgått en vellykket operasjon med økonomisk støtte fra Elisabeth Dørdal (10.000 Rs). Fikk kommet oss til ei Internett sjappe og sendt rapport, bare fem min. med bil, fra der vi bor. Gikk en liten tur utenfor, mens de andre sjekka mailen, og ble stoppet av politiet tre ganger på ti minutt.

13.03.03
Foruten om å kjøre bil i seks syv timer, har vi besøkt to menigheter. Den første var over hundre år gammel. Den andre fikk jeg inntrykk av var relativt nystarta, da de ikke hadde noe bygg enda. Den var bare halvannen mil fra grensa til Bangladesh.
Ble stoppet av en politi som mente vi hadde brutt flere regler, så han gav oss 2000 Rs i bot. Først var argumentet at bilen ikke var registrert for å kjøre overklasse folk. Etter hvert la han til at vi var for mange i bilen, siden det var en privatbil (satt 8 stk. i en bil som ville vært 5 manns i Norge). Så en annen som kjørte med 14 stk. bare på taket. Hvor mange totalt aner jeg ikke. Umulig å telle utenfra.
Videre var politiets argument at det ikke var lov å kjøre turister, da dette var en leid bil. Han trodde nemlig vi betalte, slik at det ble en form for pirattaxi. For at vi kunne være gjester hos de som kjørte oss, var for denne politimannen totalt uaktuelt. Da var det mye mer sannsynlig at vi ville hatt me en gjeng med indere bare for å sitte trangt i bilen vi hadde praiet. Det endte likevel med at de måtte betale hele bota, men ikke der og da. Da ville det nemlig gått rett i lomma hans, så i stedet kjørte vi til politistasjonen og ordna det der.
I ene menigheten vi var, sa Steinar på santali at vi i Norge spiser frosker tre ganger daglig. Forskjellen på hvordan en sier frosk og brød, er bare om en sier å isteden for o.

14.03.03
Igjen mange timer med bil (litt over 5). Besøkte to menigheter. Standard opplegg.

15.03.03
Er syk. Feber og vondt i alle beina i kroppen. Typisk malaria symptom, med vekslende feber. Fikk tatt blodprøve, men de fant ikke noe. Elles la jeg meg i bilen etter å ha mottatt den obligatoriske blomsterkransen og fått føttene vasket. Ikke lenge etter, ble jeg vist inn på et rom, hvor jeg fikk en hel dobbeltseng for meg selv. Dessverre med indisk madrass. Mens jeg lå og prøvde å få såve, kom kona i huset inn. Hun ville bare prøve å fortelle på en slags engelsk, at hun hadde to døtre som var på skolen.
Neste menighet vi besøkte, måtte de gå et stykke, da veien var ødelagt av flom. Jeg valgte å bli sittende i bilen. Hatet at de ikke bare hadde kjørt meg hjem etter legebesøket. Det var under ti minutt fra der vi bor. Videre så har jeg bare såvet to timer i natt.

16.03.03
Å være turistattraksjon når man er syk, er ikke noe å trakte etter. Var hjemme i dag, da jeg fortsatt ikke er blitt bedre, og har aldri hatt så mye besøk på en dag før. Hvert 10 min. i snitt, kommer noen inn. Snakker høyt på lokalspråket, slår på lyset og kommer bort for å se på meg. Noen spør hvordan det går, mens andre bare vil presentere deler av slekta si for meg. Når de går, lar de lyset stå på og som regel døra åpen. Var faktisk til og med en som bare kom inn, slo på lyset og gikk ut igjen. Han skal ha for at han lukket døren etter seg, men jeg måtte likevel ut av myggnettingen og gå på det kalde gulvet for å slå det av igjen. Når jeg begynte å føle meg såpass at jeg kunne prøve å såve, med håp om å klare det, kom det noen inn og nærmest tvang meg med til legen. Der ble jeg pakka på tre ulike typer tabelletter. En legesjekk her i landet består gjerne bare av å kjenne på pulsen og litt lytting, så er det om å gjøre å skrive ut mest mulig medisiner, slik at de kan få solgt noe. Jeg måtte kjøpe tre sorter; puls nedsettende, trolig smertestillende og vitamin tabelletter med sink. Når vi kom tilbake ble jeg selvsagt tvunget til å ta de to førstnevnte. Dette trass i at emballasjen sier ”after meal” og så har jeg ikke spist annet en et par kjeks på to døgn.

17.03.03
Såvet 6 timer på tre døgn. Har heller ikke spist noe særlig. Har utrolig vondt i hodet, noe feber og fortsatt vondt i knærne. Velger derfor også i dag å være hjemme.
Etter nok en nokså lang og vond dag, kom de andre hjem. Denne gangen tidligere enn vanlig og med en god nyhet. Vi skal hjem til Dumka i dag! Grunnen var at hinduene skal ha en festival i morgen, hvor det vil være farlig for oss å bevege oss utendørs.
Måtte derfor ha program med Baksarai menighet i dag. Klokka seks begynte dette. Jeg gikk bort noe over, etter å ha stelt meg litt. Satte meg bak, men fikk likevel blomsterbukett. I denne kirka hadde de ikke fullt så mye julepynt som vanlig, men ikke dermed mindre forstyrrende, da det for det meste bestod i blinkende lys.
Etter noen timer med tog, var vi på stasjonen hvor vi ble hentet av en bil fra Dumka. Nå va ikke Dagrun helt i form, så vi lengtet etter å komme oss fort hjem. I bilen får vi vite at vi må vente et par timer med å kjøre, da det er stor fare for landeveis røvere på denne tiden av døgnet. Etter litt intensiv bønn, får vi vite at også en annen bil skal samme vei og at vi derfor kan kjøre nå. Går visst greit så lenge man er flere biler i lag. Takk Gud, for nok et bønnesvar!

18.03.03
Har sovet mye i dag. Har ikke hatt lov til å forlate området, da det er Hiduistenes ”colour festival”. Dvs. at de kaster fargepulver med mer, på alt og alle.
Tok farvel med Soroj. Han skulle hjem til familien og kommer ikke tilbake før vi har dratt. Vinket ham av gårde med stort indisk flagg. På kvelden så vi ”Hjemme alene” hos Nelly og Vejay. Har forresten prøvd å spille cricket. For indere er denne sporten minst like stor som fotball er for nordmenn.
Øvde med Singspiration teamet i kirken.

19.03.03
Også i dag har jeg såvet en hel del. Ikke for mye å finne på da vi ikke kan bevege oss utenfor porten, men jeg har både eplemost, rett i koppen kakao og Freia sjokolade å kose meg med.
På kvelden kunne vi endelig gå ut. Da vi gikk til markedet, slo vi følge med Nelly som skulle samme vei. Hun var noen, eller ganske mange, timer forsinket, da Vejay hadde lovet å kjøre henne, men aldri dukket opp. Hun skulle til skolen hvor hun jobber (eller jobbet), med en søknad om å få fortsette, da hun nylig hadde fått sparken. Først ble hun med Steinar og meg rundt på det vi skulle. Etterpå spurte hun om vi kunne bli med henne til skolen. Der ble vi servert te, kake, bananchips og bananer. Godsnakket med sjefen hennes om hva vi gjorde her og litt om Norge osv. og før vi gikk ble Nelly bedt om å stille i morgen tidlig klokka åtte. På vei hjem takket hun oss inderlig og sa hun aldri hadde fått den om ikke vi var med, noe jeg så gjerne tror henne i. Det er utrolig hva som kan ordnes her i landet om en bare har med en såkalt ”upperclass” person eller to, for det er det og mer enn det vi går under.

20.03.03
Har skinna meg igjen. Herlig å få det av, men det er stress å kle av seg, da teskjorta alltid henger seg opp i det lille håret som er igjen, når jeg drar den av. På kvelden var det program med singspiration teamet igjen. Det virker som de jobber frem mot noe nå, om det går noe sakte. Fikk i det minste fortalt han som skal ha andakten, at han skal det. Det var dessverre ganske mange som ikke kunne komme pga. eksamen i morgen og/eller dagen etterpå. De som kom fikk te og melkesjokolade som lovet.

21.03.03
Sløvet på dagen. Tror til og med jeg solte meg en liten time. På kvelden var det program med singspiration teamet. Øvelse til den store dagen i morgen. Ble ganske mange etter hvert. Skal synge 15 sanger, pluss at vi skal ha et eget program, så jeg frykter det kan vare en stund.

22.03.03
Endelig er bussen på hjula. Jeg valgte å ikke tro det før jeg fikk se det. Nå har vi vert på buss tur med teamet. Fikk til og med prøvd å sitte på taket et godt stykke. Programmet ble som jeg fryktet i lengste laget. Nærmere bestemt, varte det i nesten tre og en halv time. Vi var i Saldoha og fikk omvisning på sykehuset der før vi startet. Ble også servert mat både før og etter programmet. Meget god ris og kylling (viss det kom som noen bombe at det var det vi fikk). Fikk et kors av Komodini (en jente i teamet) som jeg skulle gi til søstra mi, alså Hege (indere har mange måter å si slekt på, så en søster behøver ikke nødvendigvis ha samme mor og far som deg selv). Ikke spør meg hvorfor, da hun aldri har verken møtt eller sett bilde eller noe av henne.
Trass i lengden må jeg si det var et meget vellykket program. Stappfull kirke, og det virket som om folk trivdes. Så er det bare å håpe og be om at de vil fortsette å reise rundt også etter at vi har dratt. Det er farlig lite igjen nå. Bare en uke i morgen.

23.03.03
Var i kirken her på stedet. Hadde regnet med å ha noe program, men nei da. Når vi for en gangs skuld har planlagt noe på forhånd, blir det ikke noe. En artig hendelse i kirken var en som rapte rett før vi skulle be, noe som ødela konsentrasjonen for Steinar og meg. En annen ting var en som satt like bak oss. Det er VM finale i cricket i dag, og han var trolig veldig innstilt på å få med seg kampen. Hver sang, lå han alltid en halv takt foran alle de andre.
Besøkte en tidligere moderator fra 58-87. Fortalte mange artige historier om bla. misjonærer som hadde bomma pga. språk. Et eksempel var en som hadde forkynt at vi skulle få kaniner i himmelen (kaniner og lønn hadde bare en liten skille i uttalelsen). Det resulterte i at menigheten stillte med pil og bue i kirken kommende søndag.

24.03.03
Har ikke gjort stort på dagen i dag, men på kvelden var planen at Beno skulle hente oss klokka halv fem. Selvsagt kom han ikke før seks, men hva kan en forvente? Hadde en koselig kveld. Fikk sett hvor flere av de vi kjenner i Dumka bor. Omvisningen endte i et fint hus, trolig ganske rik han som bor der, hvor Anisja disket opp med en kjempe middag. Vanvittig godt! Før jeg reiser, skal jeg sørge for å få med de krydderene hun brukte.

25.03.03
Skulle prøve å få tak i noen t-skjorter med påtrykk av bibelvers og lignende. Steinar og Vejay kjørte til markedet, så Nelly og meg tok en gammel motorsykkel og kjørte til ham som selger t-skjorter. Han bodde der vi spiste kvelds i går. Siden han ikke var hjemme, foreslo Nelly at vi kunne kjøre til der han jobber, og trass i regnet ble det som sagt så gjort. Selvsagt fant vi ham ikke der heller, men siden vi nå ikke var så langt fra ”sko tårnet”, kjørte vi dit. Var meget fint der oppe. Snodig nok kostet det ikke noe å komme inn heller. Fra tornet hadde vi utsikt over hele Dumka. Etterpå kjørte vi til Dumka airport, som de holder på å lage. Trolig vil det ta i hvert fall ett år til før den er ferdig, og bare små og kanskje mellomstore fly kan benytte den.
På kvelden var det avskjed med de fleste i Singspiration teamet. Noen kommer i morgen for å si et siste farvel. Forhåpentligvis blir det ikke alt for lenge til vi sees igjen.

26.03.03
Ganske mange stillte opp for å ta avskjed med oss. Er utrolig hvor godt kjent en kan bli på så kort tid, trass i litt språkproblemer og så totalt forskjellig kulturbakgrunn. Det er først når en reiser, en merker hvor knyttet man har blitt til dem. På grunn av all bagasjen, måtte vi ha to biler til togstasjonen (Bolpur). Dette åpnet muligheten for at noen kunne følge oss til toget. Som vanlig, kjørte vi alt for tidlig fra Dumka, for å kunne sitte ett par timer og vente på stasjonen. Da var det godt at noen var med oss. Tiden går så mye fortere når en har noen å snakke med og noe å gjøre på. De fikk det likevel travelt da de plutselig oppdaget at toget var i bevegelse og at de måtte skynde seg av.
Tro det eller ei, men toget kom faktisk til Kolkata 40 min. før tiden i dag. Vet ikke hva som var galt. Nå sitter jeg på hotell Astoria. Har snakket med Hege på telefon, skrevet med Roar og far på MSN og spist en herlig middag på Don Jovani.

27.03.03
Har vert på New Marked og kjøpt krydder og øredobber til Hege. Snakket litt med far og Roar på MSN. Det begynte å reine, så vi småløp til kinoen. Da filmen var slutt, gikk vi på isbar. Hadde 3kulers bananasplit. Sprang tilbake til hotellet, da det fortsatt regnet. Nesten framme ved Astoria, var det dam i veien som var umulig å passere. Hadde ikke mye småpenger på meg, så da richawene ikke godtok tilbudet på 2 rupee, for å kjøre meg 20 meter, dro jeg opp buksebeina og vassa over. Sitter nå i senga med våt t-skjorte, klar til å legge meg.

28.03.03
Har vert på New Marked store deler av dagen. Fant et nytt marked mot kveldinga, med alle mulige elektriske artikler. Har kjøpt et skjerf og barbersaker.

29.03.03
Tok Dagrun med på markedet jeg fant i går. Var innom en butikk som hadde mye hun kunne tenke seg, men som hun ikke fikk lov å kjøpe. Som hun selv sa så var det som å være diabetiker i en godtebutikk.
Var innom hovedpirat markedet i byen. Kjøpte meg TP-tang og 50 plugger. Sist jeg kjøpte i Norge, gav jeg 7 kr per plugg, her kosta de 2 Rs. Har lett etter City of Joy over halve Asia nå, men hver gang de sier de har den, kommer de med City of Angels.

30.03.03
Var på beina halv fem etter bare et par timers søvn. Lesset bagasjen ut i taxien som venta på oss. Trass i tunge øyelokk prøve jeg på vei til flyplassen å suge til meg de siste inntrykka.
En av de første gatene vi kjører inn i er nesten helt dekket av høns. Selgerne har dem i kurver, eller knyttet opp i bunter som de bærer på. Alle er levende foreløpig. I motsetning til oss som kjøper ferdig flådd og oppkutta kylling fra frysedisken, må folk her i byen kjøpe høna levende, ta livet av den, flå den og resten av etterarbeidet som hører med før maten kan serveres. Ikke rart salget starter så tidlig.
I en annen gate er det en flokk med geiter. Har ikke vert så mye i Oslo, men av de gangene jeg har vert, har jeg aldri sett en flokk geiter krysse gaten som om det var på en gård. Oslo må også sies å være en liten by, sammenlignet med denne som har nesten fire ganger Norges befolkning.
Det neste jeg biter meg merke i er en rekke uteliggere. Er blitt skremmende vant til å se familier bo på gata med minimalt å tulle rundt seg, små barn som metter seg på det fremmede vil gi. Om et døgn er jeg hjemme og ser nå kontrastene sterkere enn noen gang.
Mulig det bare er en tanke, men det virker nesten som jeg vil få større ”kultursjokk” når jeg kommer tilbake, enn da jeg reiste ut. Har jeg forandret meg? Er det noe jeg har lært? Vil jeg klare å holde på minnene? Har det noe å bety?
Tanke rekken brytes i det jeg tar et nytt blikk ut vinduet og oppdager en som tisser på midtrabatten. Bare timer igjen og tanker. Vil såve men er for trøtt. Snart hjemme og fremtiden ligger foran oss.